Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Familie

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klageren ble hørt via telefon fra den norske ambassaden i Addis Abeba. Referansen møtte og forklarte seg som vitne.

Klagen tatt til følge. Enstemmig.

Etiopier søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle (referansen) i Norge i 2015. De hadde giftet seg året før. Ektefellen var opprinnelig fra Etiopia, men ble norsk borger i 2014. UDI avslo søknaden, under henvisning til at de mente at ekteskapet var et såkalt omgåelsesekteskap (proforma), dvs. inngått for å danne grunnlag for opphold i riket for klageren.

Selv om det var enkelte momenter i saken som kunne tale for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap da det ble inngått (klageren kom fra et land med stort utvandringspotensiale, 18 års aldersforskjell mellom partene, noe mangelfulle kunnskaper om hverandre og inngåelse av ekteskap 3-4 uker etter at de traff hverandre fysisk første gang), kom nemnda til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap, og at oppholdstillatelse kunne nektes på dette grunnlag, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd.

Nemnda la i sin vurdering blant annet vekt på klagerens og referansens forklaringer i nemndmøtet, at klageren og referansen hadde felles språk og felles kulturell bakgrunn, og at de hadde felles religion og verdisyn, noe som var veldig viktig for partene. Partene hadde ikke gitt motstridende opplysninger av betydning. De hadde kjent hverandre i mer enn ett år før de traff hverandre fysisk første gang. I dette tidsrommet hadde de hatt mye kontakt via Skype og Viber, og var blitt godt kjent.

Det forelå også etterfølgende omstendigheter i etterkant som tilsa at ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Partene hadde hatt daglig kontakt. De hadde vært på ferie sammen i to uker i Dubai. Referansen hadde besøkt klageren i Etiopia i 2016 og blitt gravid. Hun besøkte ham en gang til under graviditeten. Litt mer enn tre måneder etter at hun fødte parets barn (farskap fastslått ved DNA-test), dro hun og barnet til Addis Abeba, og de bodde sammen med klageren i nesten seks måneder. De kom tilbake til Norge to uker før nemndmøtet.

Tillatelsen ble gitt for ett år med mulighet for fornyelse. Klagerens identitet ble ansett sannsynliggjort. Han hadde fremlagt gyldig nasjonalitetspass.

Var dette sammendraget nyttig?