Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte, hvor også fem barn forklarte seg.
Klagen ble tatt delvis til følge. Enstemmig. Sammendraget gjelder hele familien.
Ektepar med flere barn, søkte beskyttelse og viste til at de var yezidier fra Sinjardistriktet. De hadde flyktet fra hjemstedet til Kurdistan (KRI) da IS tok kontroll over deres hjemsted. Deretter reiste de til Tyrkia der de oppholdt seg et drøyt år i leier før familien reiste til Norge. Det ble lagt frem pass for familiefar og identitetsdokumenter på de øvrige familiemedlemmene, med unntak av for et barn som var født i Tyrkia.
UDI avslo deres søknad og fastslo at retur til deres hjemområde ikke var aktuelt, men henviste dem til å ta opphold i KRI, og viste bl a til at de hadde hatt opphold i Zakho før utreisen og at de også hadde slektninger der. UDI viste til at klagerne iht landinformasjon ville være trygge i KRI og at KRI var tilgjengelig.
Nemnda opprettholdt UDIs vurdering mht retur av familien til deres hjemsted, dette selv om IS var drevet ut derifra. Den generelle sikkerhetssituasjonen på deres hjemsted var fortsatt ustabil/labil og ble ansett å være til hinder for retur, jf § 28 første ledd bokstav b. Nemnda opprettholdt også UDIs henvisning til internflukt til KRI på tross av de siste ukenes hendelser som bl a omfattet den kurdiske folkeavstemmingen, irakiske myndigheters reaksjoner på denne, at irakiske sentralmyndigheter deretter hadde tatt kontroll over Kirkuk og senere Sinjar, samt at yezidisk milits hadde tatt side med irakiske sentralmyndigheter i forbindelse med at de tok kontroll over Sinjar.
Nemnda la vekt på flere hensyn og vesentlig vekt på hensynet til barna. I tillegg til flukten fra hjemstedet og opphold i to leiere i hhv Zakho og Tyrkia, hadde familien bodd på fem mottak i Norge, og at det var påregnelig at de ved en retur ville måtte forholde seg til enda flere bosteder. Barnas behov for stabilitet ble vektlagt selv om det ikke var indikasjoner på at foreldrene ikke hadde god omsorgsevne eller ikke ville kunne utøve denne omsorgen ved en retur til KRI. Nemnda vurderte videre alle de usikkerhetsmomentene som var knyttet til hva de ville få tilgang til (leirer eller shelter).Om de fikk plass i leirer, usikkerhet om dette ville bli til leire der det i det vesentligste var yezidier, eller leire med blandet sammensetning. Det siste ville øke risikoen for trakassering og diskriminering, noe yezidier ellers risikerer å bli utsatt for i det kurdiske samfunnet som følge av sin tro. Det ble også sett hen til at de uansett ville skille seg ut fra den overveiende muslimske befolkningen i KRI. Samlet sett mente nemnda at hensynet til barna i denne saken veiet tyngre enn de innvandringsregulerende hensynene. Familiens eldste barn som nettopp ble 18 år og som kom med og hele tiden har bodd med familien, ble gitt tillatelse da det ble ansett urimelig å henvise ham alene til internflukt i KRI.
Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort. Idet bare far hadde fremlagt pass (undersøkt av PU), ble tillatelse for hele familien gitt for ett år. Tillatelsen ble ikke begrenset.