Sammendrag: Reisedokumenter
Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke var vesentlige tvilsspørsmål. Klagen ble tatt til følge.
I UNEs vedtak i 2013 ble klageren ansett som flyktning etter § 28 første ledd bokstav a, på grunn av sin politiske aktivitet i Norge. Nemnda mente imidlertid at vilkårene for å unnta klageren fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28 fjerde ledd annet punktum, var oppfylt. Klageren ble derfor gitt oppholdstillatelse i medhold av lovens § 38. UDI avslo søknaden om utlendingspass under henvisning til at klageren ikke hadde dokumentert at han forgjeves hadde søkt om hjemlandets pass etter uf § 12-5 tredje ledd.
UNE mente at klagerens rett til utlendingspass følger direkte av loven. Fordi klageren risikerer forfølgelse ved retur til Etiopia, mente UNE at har han et "forhold til hjemlandets myndigheter" som tilsier at han rett til utlendingspass. I en slik situasjon mente UNE det ville det være urimelig og heller ikke riktig at norske myndigheter pålegger ham å oppsøke hjemlandets myndigheter for å få pass. Det faktum at klageren faktisk har søkt om etiopisk pass og at det ikke er oppmøteplikt ved Etiopias ambassade i Stockholm for å få pass, endrer ikke hans rett til norsk utlendingspass etter lovens § 64 annet ledd. UNE kunne heller ikke se at det var særlige grunner som talte imot å gi klageren utlendingspass og innvilget ham følgelig dette.