Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte beskyttelse som syrer i 2015. Han fremla bl.a. pass, nasjonalt ID-kort, militærbok, valgkort. Klageren opplyste at han var syrisk borger født i Libanon. Han hadde bodd i begge landene. Han hadde avtjent verneplikt i Syria på 90-tallet. Han var kristen araber, gift med en muslimsk syrisk kvinne og hadde fire stebarn. Han fryktet hennes og egen familie på grunn av ekteskapet. Ektefellen og barna hadde oppholdstillatelse da UNE behandlet klagerens sak.

I det første intervjuet oppga klageren at han hadde hatt midlertidige oppholdstillatelser i Libanon. Ved verifisering fra Syria kom det fram at han er libanesisk statsborger. Klageren bekreftet dette i tilleggsintervju. Han fryktet de samme problemene pga. ekteskapet i Libanon som i Syria. Han opplyste også at ektefellen hadde konvertert og at han jevnlig hadde kontakt med sin familie i Libanon. I klagen etter UDIs avslag ble det også vist til ektefellens opplysninger i hennes sak.

UNE bemerket blant annet at klagerens og ektefellens opplysninger i sammenheng svekket inntrykket av et alvorlig problem med familiene deres. UNE la til grunn hoveddelen av forklaringen, men ikke trusler fra ektefellens familie. UNE bemerket at klagerens mor hjalp svigerdatteren med penger til hennes reise og at svigerfamilien bor i en palestinsk flyktningleir. Som libanesisk borger kan klageren bosette seg andre steder.

Sikkerhetssituasjonen på hjemstedet ble konkret vurdert, og ikke ansett å gi behov for beskyttelse (bokstav b).

Familien i Norge ga ikke grunn til tillatelse etter lovens § 38. Klageren ble henvist til reglene for familieinnvandring.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort, herunder dobbelt statsborgerskap.