Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Anmodningen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Mann søkte i 2011,mens han ennå var mindreårig, beskyttelse sammen med sin mor og en yngre søster etter å ha oppholdt seg i årevis i et annet europeisk land. De fremla ikke pass/identitetsdokumenter. De fikk endelig avslag i 2013. Familien anmodet om omgjøring flere ganger. Etter at den mindreårige søsteren og moren fikk oppholdstillatelse pga. søsterens tilknytning til riket, ba klageren om omgjøring under henvisning til forskjellsbehandling, idet det ble anført at flere andre overårige søsken var blitt gitt tillatelse i tilsvarende saker. Han fremla nyutstedt eritreisk pass. Klagerens mor forklarte seg som vitne i nemndmøtet. Det forelå motstridende opplysninger. Det kom etter hvert frem at faren hadde oppholdstillatelse i det europeiske landet, hvor klageren hadde bodd med familien siden han var barn.
Nemnda bemerket blant annet at klagerens opplysninger om identiteten ikke var sannsynliggjort, og la ikke til grunn at klageren hadde vært eritreisk borger før han fikk utstedt passet. Nemnda mente at Etiopia måtte anses som klagerens hjemland. Det ble lagt til grunn at klageren hadde statsborgerrett i Etiopia og at han kunne gjenerverve sitt etiopiske statsborgerskap. Det var ikke anførsler om forfølgelsesfare ved retur til Etiopia. Klageren hadde ikke rett til beskyttelse etter lovens § 28. Nemnda mente at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn. Klageren ble heller ikke ansett å ha særlig tilknytning til riket. Det ble vist til at familietilknytning reguleres av reglene om familieinnvandring. Det var ikke i strid med likebehandlingsprinsippet at klageren ikke fikk oppholdstillatelse. Nemnda viste til at det ikke er automatikk i at overårige søsken får tillatelse, men at det gjøres individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Saken skilte seg på flere punkter fra de sakene det var vist til i omgjøringsanmodningen. Selv om klageren var mindreårig ved ankomst, hadde han ikke opparbeidet seg særlig tilknytning til Norge som mindreårig før han ble 18. Selv om det nok ville være til søsterens beste om klageren ble gitt tillatelse, kom nemnda etter en konkret vurdering til at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn. Nemnda påpekte for øvrig at det også forelå innvandringsregulerende hensyn i form av ulovlig opphold.