Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Sammendraget gjelder ektefellen. Kvinne søkte om familieinnvandring med ektefelle. Klageren opplyste at hun først inngikk ekteskap 10.06.2014 og deretter nytt ekteskap 27.02.2017. Videre opplyste hun at ekteskapet har vært en suksess og at hun lå lever under vanskelige forhold i oppholdslandet som enslig kvinne. Det ble også anført at en dispensasjon i denne saken ikke ville få konsekvenser for et større antall søkere.

UNE bemerket blant annet at klageren var under 18 år når det første ekteskapet ble inngått slik at ekteskapet ikke kunne anerkjennes etter norsk rett, jf. ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav b. Attesten som klageren anførte at dokumenterte ekteskap nummer to var etter UNEs forståelse en bekreftelse på at partene inngikk ekteskap 10.06.2014 i Tyskland. Det ble derfor lagt til grunn at det ikke var inngått et nytt ekteskap. Siden ekteskapet ikke kunne anerkjennes var det ikke grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 40.

UNE mente heller ikke at de anførte omstendighetene innebar at det forelå sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 49. Det ble vist til at et stort antall søkere lever under vanskelige forhold i oppholdslandet og at en dispensasjon i denne saken vil få innvirkning på et ikke ubetydelig antall søknader, slik at innvandringsregulerende hensyn gjør seg gjeldende. UNE mente at vedtaket ikke var i strid med Norges internasjonale forpliktelser.