Sammendrag: Studie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble tatt til følge.

Kvinne hadde tidligere tatt en mastergrad i Norge. Deretter hadde UDI ved en feiltagelse innvilget kvinnen tillatelse i ett år for å gå på et bachelorstudium. Innvilgelsen var i strid med vilkåret om videreføring, jf. utlendingsforskriften § 10-21 sjette ledd siste punktum.

Året etter, søkte kvinnen om fornyet studietillatelse for å fortsette på bachelorstudiet. UDI avslo. Det ble vist til at forrige tillatelse var gitt ved en feil og at vilkåret om videreføring ikke var oppfylt.

I likhet med UDI, kom UNE til at bachelorstudiet ikke var en videreføring av kvinnes mastergrad, fordi bachelorstudiet var på et lavere nivå. UNE vurderte dermed om det var grunnlag for å gjøre unntak fra kravet om videreføring, jf. utlendingsforskriften § 10-21 sjette ledd siste punktum.

Etter en konkret helhetsvurdering, kom UNE under tvil til at det var grunnlag for å gjøre unntak fra kravet om videreføring.

Det ble vektlagt at kvinnen, til tross for at tidligere tillatelse var innvilget ved en feil, hadde hatt en forventing om å få fornyet studietillatelse, forutsatt at hun oppfylte de andre vilkårene. Det var ingen holdepunkter som tilsa at kvinnen kunne bebreides for å ha innrettet seg etter tillatelsen som UDI hadde gitt. Kvinnen hadde også investert forholdvis mye i studiet, og det var ingen holdepunkter for at kvinnen ville få nytte av en ufullstendig bachelorutdannelse. Det ble også vektlagt at kvinnen hadde gått på bachelorstudiet i to år, blant annet på grunn av saksbehandlingstiden, og kun hadde ett år igjen etter normert tid. Hensynet til innrettelse og forutberegnelighet tilsa at det ble gjort unntak fra hovedregelen om krav til videreføring.