Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann fra Wassit-provinsen i Irak søkte beskyttelse i 2015. Han fremla statsborgerskapsbevis.

Det anførte asylgrunnlaget var at han, sammen med sin bror, deltok og motiverte andre til å delta i demonstrasjoner i løpet av en periode på tre år for å fremme bedre rettigheter for unge menn uten arbeid og framtidsutsikter. Kort tid etter den siste demonstrasjonen han deltok i, ble klageren og hans bror skutt, og klagerens bror døde av skadene. Klageren fremla en rekke irakiske dokumenter som ble anført å skulle bevise klagerens asylgrunnlag.

UNE tok ikke stilling til klagerens oppgitte identitet, da vilkårene uansett ikke var oppfylt.

UNE bemerket at det var grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten av klagerens forklaring, men tok ikke endelig stilling til spørsmålet, fordi det ikke hadde avgjørende betydning for utfallet av saken.

UNE mente at klageren ikke hadde rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UNE mente at klagerens anførte aktivitet i seg selv ikke tilsa at det forelå en risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til Irak. Videre viste UNE til at det ikke forelå tilstrekkelige holdepunkter for at det var en klar årsakssammenheng mellom klagerens deltakelse i demonstrasjoner og den senere skyteepisoden. De fremlagte irakiske dokumentene ble ikke tillagt vekt av betydning ved vurderingen av saken. UNE viste til irakiske dokumenters generelt dårlige notoritet og bemerket at de fremlagte dokumentene uansett ikke var egnet til å endre risikovurderingen i saken.

UNE vurderte klagerens situasjon som sunnimuslim i en provins som domineres av sjiamuslimer, men mente at irakiske borgere fra Wassit-provinsen, som er sunnimuslimer, ikke risikerer forfølgelse på generelt grunnlag på grunn av sin religiøse tilhørighet. UNE viste blant annet til tilgjengelig landinformasjon der det fremgår at det har vært antydninger til sekteriske problemer i provinsen, men ikke noe som har utviklet seg i stor grad. Det ble også vist til at dersom provinsen blir rammet av hyppige terroraksjoner og bombeangrep og at dersom ISIL står bak angrep i provinsen, blir gjerne sunnimuslimske innbyggere mistenkeliggjort. Det har imidlertid ikke vært mange bombe – og terroraksjoner i Wassit og det er ikke holdepunkter for at situasjonen har endret seg på dette punktet så langt i 2017.

Under vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b vurderte UNE den generelle sikkerhetssituasjon på klagerens hjemsted og mente at den ikke var til hinder for retur. UNE konkluderte med at verken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa at klageren ved en retur sto i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

UNE kom til at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse. Klagerens helseanførsler var ikke av en slik alvorlighetsgrad at de var omfattet av sterke menneskelige hensyn.

Var dette sammendraget nyttig?