Sammendrag: Familie
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Siden klageren befant seg i hjemlandet, forklarte hun seg for nemnda via telefon fra Nigeria. Referansepersonen var til stede under deler av møtet og forklarte seg som vitne.
Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig.
Kvinne søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring som ektefelle til norsk borger våren 2014.
UDI mente at det hovedsakelige formålet med ekteskapsinngåelsen var å skaffe klageren et grunnlag for opphold i Norge, og avslo søknaden våren 2015. Vedtaket ble opprettholdt av UNE sommeren 2016.
Avslaget ble anmodet omgjort. Det ble blant annet vist til at det er UNE som må sannsynliggjøre at vilkåret for å nekte tillatelse er oppfylt, dvs. at ekteskapet ikke er reelt, og at UNE ikke har gjort dette. Flere av momentene i UNEs begrunnelse ble imøtegått.
Saken ble besluttet vurdert på nytt i nemndmøte, hvor både klageren og referansepersonen skulle gis anledning til å forklare seg direkte for nemnda.
Etter å ha hørt partenes forklaringer under nemndmøtet kom nemnda til at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at hovedformålet med ekteskapet har vært å skaffe klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Både klageren og referansen forklarte seg i det vesentlige i samsvar med sine tidligere forklaringer. Nemnda mente at det heller ikke var uklarheter eller motstrid mellom deres forklaringer på vesentlige punkt som de ikke hadde kunnet gi plausible forklaringer på.
Videre la nemnda til grunn at partene har hatt mye kontakt gjennom hyppige telefonsamtaler, at referansen har besøkt klageren og at de har bodd sammen hos hennes familie ved flere anledninger, samt at de har reist på ferie sammen til Sør -Afrika. Dette var dokumentert ved stempler i både klagerens og referansens pass. Likeledes la nemnda til grunn at klagerens familiemedlemmer i Irland har reist på besøk til referansen i Norge.
Nemnda bemerket at det fortsatt forelå noe tvil, men at det etter en samlet ikke var tilstrekkelige holdepunkter for at klagerens hovedsakelige formål med å gifte seg med referansen hadde vært å danne grunnlag for opphold i Norge.
Vilkårene for å nekte klageren oppholdstillatelse i medhold av lovens § 40 fjerde ledd ble derfor ikke ansett oppfylt, og nemnda omgjorde UNEs tidligere vedtak.