Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig. Sammendraget gjelder mor og et barn.

Kvinne med et mindreårig barn søkte beskyttelse i 2015 sammen med en voksen sønn. De fremla pass og andre identitetsdokumenter. Klageren opplyste at hun var blitt mishandlet av ektefellen, som også hadde inngått et midlertidig ekteskap for barnet. Hun anførte at hun fryktet ytterligere mishandling og å bli drept ved retur, samt tvangsekteskap for barnet og at barnet var nektet videre skolegang. UDI avslo under henvisning til at forklaringen ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort. Sønnen returnerte til hjemlandet etter UDIs avslag.

Nemnda pekte på flere konkrete forhold som svekket troverdigheten av forklaringen. Klagerens generelle troverdighet var sterkt svekket. Det var ikke sannsynliggjort at ektefellen hadde underlagt henne et så strengt kontrollregime som hun hevdet. Det ble ikke lagt til grunn at helseproblemene var forårsaket av mishandling. Nemnda utelukket ikke at det kunne være inngått et såkalt midlertidig ekteskap (sighe) for barnet, nærmest som en forlovelse, og la i tråd med forklaringen til grunn at det ikke innebar et seksuelt forhold. Det ble ikke lagt til grunn at barnet var nektet skolegang. Nemnda mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren og barnet hadde velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur. Det var ikke holdepunkter for at sighe-avtalen innebar tvangsekteskap eller annen form for forfølgelse av barnet, og var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at barnet som myndig ikke ville kunne motsette seg et evt. ekteskap uten alvorlige konsekvenser. Vilkårene for beskyttelse etter utl. § 28 var ikke oppfylt. Klagerens helseproblemer var ikke akutte og livstruende og tilsa ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn. Etter en konkret vurdering kom nemnda til at det var til barnets beste å returnere til hjemlandet. Det forelå hverken sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, og det var ikke grunnlag for tillatelse etter utl. § 38.

Oppgitt identitet ble ansett dokumentert.

Var dette sammendraget nyttig?