Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Barn søkte familiegjenforening med verger i Norge. Klagerens mor var død, og vergene hadde midlertidig oppholdstillatelse i Norge.

Etter russiske regler kan det ikke søkes om fosterforeldrestatus før etter ett år med vergestatus. Det ble anført at det ville være til barnets beste å få oppholdstillatelse i Norge før det formelle foreldreansvaret var i orden etter russiske regler, fordi alt tydet på at vergene ville bli godkjent som fosterhjem eller adoptivforeldre. 

UNE bemerket at klageren ikke var omfattet av personkretsen i utf § 9-7, fordi det ikke var etablert et fosterforhold i utlendingsforskriftens forstand.

UNE vurderte derfor om det forelå sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 49 som tilsa at oppholdstillatelse ble gitt. 

UNE viste til at det beste for barnet ville være å bo med vergen, og det ville være mulig å bo sammen både i Russland og i Norge i perioder med visum. Det ville også være til barnets beste at de vanlige prosedyrene for godkjenning som fosterhjem eller adoptivforeldre ble fulgt. UNE har ikke kompetanse til å avgjøre om et fosterhjem vil bli godkjent.

Det forelå derfor ikke sterke menneskelige hensyn som tilsa at det ble gitt tillatelse etter utlendingsloven § 49.