Sammendrag: Reisedokumenter

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Saken gjelder en kvinne som søkte beskyttelse i Norge i 2012. Hun la ikke fram eritreisk pass. Av andre identitetsdokumenter la hun senere fram nasjonalt identitetskort og andre dokumenter fra skolegang. Hun fikk oppholdstillatelse som flyktning etter lovens § 28 første ledd bokstav a. På grunn av tvil om identiteten fikk hun avslag på søknad om reisebevis for flyktninger, jf. forskriftens § 12-1 første ledd bokstav b. Grunnen var at hun ved politiregistreringen først oppga et navn og en fødselsdato. Søk på fingeravtrykk i Eurodac viste at hun hadde avlagt fingeravtrykk i Italia. Hun innrømmet da at opplysningene hun ga først var uriktige, og oppga at hun hadde et annet navn og en annen fødselsdato.

Det sentrale tvilsspørsmålet i saken var om det er grunnlag for å nekte reisebevis for flyktninger fordi "det er tvil om utlendingens identitet" etter forskriftens § 12-1 første ledd bokstav b. Nemnda la til grunn at det er klageren som må godtgjøre sin identitet, og at beviskravet er alminnelige sannsynlighetsovervekt. Det vil med andre ord ikke være "tvil" i forskriftens forstand dersom klageren har godtgjort at den oppgitte identiteten mest sannsynlig er riktig.

Nemnda kom til at klagerens opplysninger om identitet var mest sannsynlig riktig. Det var derfor ikke tvil om hennes identitet etter forskriftens § 12-1 første ledd bokstav b. Hun fikk derfor reisebevis for flyktninger etter lovens § 64 første ledd. Nemnda la blant annet vekt på følgende: 

Tvilen om klagerens identitet knytter seg særlig til hennes navn og fødselsdato. Hun har ikke mulighet til å fjerne tvilen om opplysningene ved å legge fram eritreisk pass eller andre eritreiske identitetsdokumenter. Eritreiske identitetsdokumenter har dårlig notoritet, og er i seg selv ikke egnet til å dokumentere eller sannsynliggjøre identitetsopplysninger. Vurderingen av klagerens identitet i denne saken må derfor vurderes ut fra andre forhold som kan underbygge identiteten, som hennes egen forklaring om blant annet familie/slekt, bosted, skolegang og geografiske forhold.

Etter nemndas vurdering ga klageren i nemndmøtet en detaljert, sammenhengende og troverdig forklaring om sin familie/slekt, skolegang, nasjonaltjeneste, bosted og generelle forhold i Eritrea. Det samme gjelder forklaringen om hvordan hun fikk utstedt det nasjonale identitetskortet. Forklaringen i nemndmøtet er i samsvar med asylintervjuet, og stemmer også med den kunnskapen vi har om forholdene i Eritrea. I nemndmøtet ga hun også en utførlig forklaring om hva som var årsaken til at hun først oppga et annet navn da hun søkte beskyttelse.

Etter å ha hørt klagerens forklaring i nemndmøtet er ikke nemnda tvil om at opplysningene hun har gitt om sin oppvekst, familie/slekt, skolegang, og geografisk tilhørighet, mest sannsynlig er riktig. Det at klageren først oppga en andre opplysninger om navn og fødselsdato gjør at det fortsatt er en viss grad av tvil rundt hennes opplysninger om identitet.

Nemnda mener imidlertid at de opplysningene hun har oppgitt etter at hun ble forelagt resultatet av Eurodac-søket ankomstdagen mest sannsynlig er riktige.