Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann (klageren) søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med referansepersonen som var opplyst å være klagerens ektefelle. UNE tok ikke klagen til følge under henvisning til at kravet til sikret underhold ikke var oppfylt, jf. utlendingsloven § 58. Det ble vist til at vilkåret i utlendingsforskriften § 10-9 ikke var oppfylt. UNE tok ikke stilling til om de andre underholdsvilkårene var oppfylt.

UNE fant heller ikke at det forelå særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11. Ved instruks GI-08/2012 er det gitt retningslinjer for momenter som særlig skal ses hen til ved tolkningen av forskriftens § 10-11. Ved anvendelsen av retningslinjene skal det ses hen til formålet med underholdskravet, herunder reell forsørgelsesevne, og formålet med de enkelte retningslinjene. Instruksen er ikke bindende for UNE. UNE vurderte instruksen punkt 1 hvor det etter en konkret helhetsvurdering kan gjøres unntak fra underholdskravet i tilfeller hvor "søkeren er utenlandsk borger som har levd i et langvarig og etablert familieliv med en norsk eller nordisk borger og partene har felles barn som er norsk eller nordisk borger".

Det ble i vedtaket vist til at perioder med besøk på til sammen fem måneder ikke kan anses som «langvarig» i instruksens forstand. Etter UNEs praksis er det lagt til grunn at partene må ha levd i et etablert familieliv med felles norsk barn i minst to og et halvt år, for at familielivet kan regnes å være tilstrekkelig "langvarig" jf. ordlyden i instruksen.

UNE viste videre til at felles barn ikke regnes som særlig sterke menneskelige hensyn i forskriftens forstand. Det ble vist til at dette gjelder et stort antall søkere ved søknad om familieinnvandring for ektefelle, og at familiens situasjon ikke skiller seg ut fra andre sammenlignbare saker.

UNE anså at det kan være til barnets beste om oppholdstillatelse gis, uten at det kan tillegges avgjørende vekt. Det ble vis til at kriteriet særlig sterke menneskelige hensyn anviser en snever unntaksregel, og at barnets situasjon ikke skiller seg vesentlig fra mange andre saker der underholdskravet ikke er oppfylt.