Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil. Saken var begrenset til spørsmålet om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig.

Nemnda viste innledningsvis til forarbeidene hvor det fremgår at det ikke er tilstrekkelig for oppholdstillatelse at noen tidligere har vært et offer for menneskehandel. Definisjon av hva som regnes som menneskehandel er vid, og det vil i utgangspunktet bare være ved de mer grove overgrepstilfellene det kan være grunnlag for å gi oppholdstillatelse i Norge. Videre må det foreligge relevante omstendigheter, så som ved retursituasjonen. Utlendingen må også tidligere ha vært et offer for menneskehandel.

Nemnda la til grunn at klageren hadde vært utsatt for grovt tilfelle av menneskehandel. Hun ble ledet og tvunget inn i prostitusjon da hun var 15 år, og etter at hun hadde mistet sin nærmeste familie. Hun ble utsatt for grove overgrep og trusler, noe som har medført både fysisk og psykisk sykdom. Hun er klart behandlingstrengende med det som betegnes som en alvorlig psykisk lidelse. Prognose uten behandling er dårlig. Videre hadde hun en mulig kreftsvulst, som måtte opereres. Klageren hadde såpass nedsatt funksjonsevne at hun ble vurdert som arbeidsufør, og det var uvisst om hun ville bli arbeidsfør i fremtiden, selv med behandling.

Nemnda så videre hen til at klageren ikke kunne regne med helsebehandling, hverken for de fysiske eller psykiske helseproblemene i Nigeria. NAPTIP, som bistår tidligere ofre for menneskehandel i Nigeria, har heller ikke egen kompetanse på psykisk helse.

Klagerens helseproblemer var likevel ikke av et alvor som isolert sett kvalifiserte for oppholdstillatelse i Norge.

Nemnda la videre vekt på at klageren ikke hadde nær familie i Nigeria, og at det for øvrig var tvil rundt hvilket nettverk klageren hadde. Uansett kunne det ikke legges til grunn at hun hadde et slikt solid nettverk som kunne stille opp for klageren og kompensere for hennes alvorlige helseproblemer.

Kombinasjonen av at klageren hadde vært utsatt for grovt tilfelle av menneskehandel, samt hennes helseproblemer og retursituasjon tilsa at nemnda mente det forelå slike sterke menneskelige hensyn som ga grunnlag for tillatelse. Det forelå ikke lignende saker som kunne tilsi at innvandringsregulerende hensyn fikk avgjørende vekt.

Klagerens identitet var sannsynliggjort. Siden hun ikke hadde fremlagt pass, ble tillatelsen gjort begrenset, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd. Begrensingene kunne søkes opphevet dersom klageren la fram gyldig pass.

UDIs utvisningsvedtak med et innreiseforbud på to år ble omgjort av eget tiltak av nemnda. De sterke menneskelige hensynene måtte få avgjørende vekt i forholdsmessighetsvurderingen av hvorvidt utvisningen skulle opprettholdes.