Sammendrag: Familie
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Barn søkte familiegjenforening med helsøsken i Norge. Vilkårene i bestemmelsen var ikke oppfylt, fordi klagerens foreldre var i hjemlandet. Klageren oppholdt seg i Sudan. Vilkåret om at referansepersonen skal være egnet som omsorgsperson var heller ikke oppfylt. Det var vedlagt opplysninger fra barneverntjenesten at de kunne bistå klageren og referansepersonen på en slik måte at han ville kunne fungere som omsorgsperson. UNE viste til at en omsorgsperson bør kunne ivareta sitt ansvar uten bistand fra det offentlige, slik at dette talte mot en innvilgelse.
Det ble anført at klageren var i en vanskelig situasjon i oppholdslandet, og at hun ikke kunne returnere til hjemlandet fordi det ville være for farlig for henne. I forbindelse med vurderingen av § 49 ble det vist til at innvandringsregulerende hensyn talte mot at tillatelse ble gitt. Det ble vist til at bestemmelsen ikke er ment å omfatte forhold som gjør seg gjeldende for at stort antall søkere. Vanskelige levevilkår, i så vel hjemlandet som oppholdslandet, er noe som anføres i mange saker. Det var opplysninger i saken om at klageren hadde blitt ført ut av Eritrea mot sin vilje. Dette endret ikke vurderingen. Det forhold at hun oppholdt seg i et annet land enn landet hun er borger av, samt at hun ønsker å bosette seg i Norge med familie, er også forhold som gjør seg gjeldende i svært mange sammenlignbare saker. Beskyttelseslignende anførsler kan heller ikke tilleggs avgjørende vekt i en søknad om familieinnvandring.
Det ble videre anført at klageren bodde sporadisk hos ulike bekjente. I klageomgangen ble det anført at de hun hadde bodd med til nå snart skulle reise, slik at hun om kort tid ville være uten av disse bekjentskapene. Dette ble ikke sannsynliggjort i tilstrekkelig grad. Ved vurderingen av omsorgssituasjonen så vil opplysninger om fraskrivelse av omsorg som gis først i klageomgangen tillegges mindre vekt. Dersom slike opplysninger om fraskrivelse av ansvar, da særlig i klageomgangen, skulle være avgjørende ville det være nærliggende å gi slike opplysninger for å hjelpe den mindreårige til bosetting i Norge. UNE påpekte også at kontrolltekniske hensyn talte mot å legge avgjørende vekt på slike opplysninger. UNE fant dermed ikke å kunne tillegge anførslene i klageomgangen avgjørende vekt. UNE fant det videre lite sannsynlig at klageren oppholdt seg i Sudan uten voksne omsorgspersoner. Klageren var også i den situasjon at hun hadde sine foreldre i hjemlandet.
Hensynet til barnets beste tilsa heller ikke at søknaden skulle innvilges. UNE vurderte også hensynet til referansepersonen. Det var opplyst at han var svært bekymret for sin søster, og at dette gikk utover hans daglige fungering. UNE viste til at det etter praksis skal svært mye til før det kan legges betydelig eller avgjørende vekt på hensynet til en referanseperson ved en vurdering av om tillatelse bør gis på grunn av sterke menneskelige hensyn.