Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Kvinne søkte i 2014 om permanent oppholdstillatelse.
Hun hadde hatt sammenhengende tillatelse fra høsten 2010 til våren 2012. Tillatelsen hun hadde hatt fra begynnelsen på 2013 til midtveis i 2014 var tilbakekalt. Vedtaket om tilbakekall var endelig. Hun hadde deretter sammenhengende opphold med tillatelse fra sommeren 2014. Tillatelsen var fornyet til 2016.
Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått i medhold av utlendingsloven § 62 første ledd under henvisning til at hun ikke oppfylte kravet til tre års sammenhengende opphold i riket med tillatelse. Det ble vist til at klagerens tillatelse i perioden 2013 – 2014 var tilbakekalt og av den grunn ikke kunne medregnes. UNE bemerket at bestemmelsen ikke åpner for skjønnsmessige vurderinger, og at det derfor ikke var anledning til å se hen til anførslene i klagen som gjaldt vedtaket om tilbakekall av tidligere tillatelse.
UNE vurderte også unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften § 11-4. UNE fant at inngangsvilkåret om at utlendingen i minst det siste året har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse var oppfylt på UNEs vedtakstidspunkt. Imidlertid var ingen av bestemmelsens øvrige vilkår (bokstav a-c) oppfylt.