Sammendrag: Utvisning
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Mann søkte om beskyttelse i 2009. Han opplyste under politiregistreringen at han var enslig mindreårig. Etter at aldersundersøkelse ble foretatt endret klageren opplysningene om identitet men anførte fortsatt å være mindreårig. UDI ga en midlertidig tillatelse som enslig mindreårig frem til fylte 18 år. Klagen på asylvedtaket ble ikke tatt til følge av UNE og klageren ble gitt en utreisefrist, men reiste ikke ut av landet og ble pågrepet av politiet i 2015.
UDI utviste klageren i medhold av utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a med et innreiseforbud på fem år. Bakgrunnen var at klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge og Schengen i over fire år. Det ble også lagt til grunn at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om identitet.
UNE var enig med UDI i at de grunnleggende vilkårene for å utvise klageren var oppfylt.
I klageomgangen ble det opplyst at klageren har to barn med tillatelse i Norge. UNE mente at et vedtak om utvisning med fem års innreiseforbud ikke var et uforholdsmessig tiltak overfor klageren eller hans nærmeste familie, se utlendingsloven § 70. Det ble sett hen til at klageren var mindreårig ved ankomst, men UNE mente at dette ikke kunne tillegges avgjørende vekt. Det ble vist til at han var over 17 år ved ankomst og hadde hatt det meste av sin oppvekst i hjemlandet. I tillegg hadde han familie der. Det ble også sett hen til klagerens tilknytning til Norge gjennom to barn. Det ble vist til at begge barna var unnfanget og født under klagerens ulovlige opphold, og at han således i liten grad kunne ha hatt en forventning om å kunne etablere et familieliv i Norge.
UNE vurderte hensynet til barnas beste. UNE mente at samværet var begrenset og sporadisk. Klageren hadde aldri hadde bodd sammen med barna og det forelå ikke samværsavtale. Barnas og klagerens tilknytning til hverandre syntes dermed å være begrenset. Det var heller ingen opplysninger i saken som tilsa at barnas omsorgssituasjon ikke var tilstrekkelig ivaretatt.
Utlendingsloven § 73 ble ikke funnet å være til hinder for retur og klageren ble innmeldt i SIS.