Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev 05.07.2016 med vedlagt høringsnotat. UNE viser til kommentarer til høringsforslaget nedenfor.

Plassering av den nye utvisningsbestemmelsen og henvisninger til denne

Departementet foreslår at hjemmelen til å utvise utlending uten oppholdstillatelse på grunnlag av eksklusjonsforhold plasseres i bokstav f i utlendingsloven (utl) § 66 første ledd.

Men siden en hjemmel for å utvise på et annet grunnlag allerede er inntatt i § 66 første ledd bokstav f, utvisning på grunnlag av «misbruk av asylsystemet» med ikrafttreden 01.09.2016, legger vi til grunn at en ny utvisningsbestemmelse i § 66 vil bli plassert i en ny første ledd bokstav g.

Dette innebærer samtidig at henvisningene til «§ 66 første ledd bokstav f» i henholdsvis utl § 73 fjerde ledd, § 90 femte ledd bokstav f og overskriften i utlendingsforskriften (utf) § 11-5a nødvendigvis må endres til «§ 66 første ledd bokstav g».

Tilsvarende må henvisningen som er foreslått inntatt i SIS-loven § 7 nr. 2 endres, men det er et spørsmål om § 7 nr. 2 er ment å henvise til både bokstav f og ny bokstav g. Vi viser til at høringsnotatet om «Innstramminger II» pkt. 9.3 annet avsnitt om utvisning pga. «misbruk av asylinstituttet» gjør et poeng av at utlendingen kan registreres i SIS, mens SIS-loven § 7 nr. 2 pr. i dag ikke er endret i tråd med disse føringene.

Andre kommentarer til høringsforslaget

Ad endring av utlendingsloven § 73 fjerde (siste) ledd

Departementets forslag til endring i denne bestemmelsen innebærer at det kan treffes vedtak om utvisning på grunnlag av eksklusjonsforhold selv om det foreligger vern mot utsendelse. Norges forpliktelser til «non refoulement» ivaretas ved at vedtaket i følge forslaget ikke kan iverksettes før grunnlaget for utsendelsevernet er bortfalt.

Når det foreligger vern mot utsendelse vil altså vedtak som ellers innebærer utreiseplikt, her vedtak om utvisning, ikke kunne medføre plikt til å forlate riket før utsendelsesvernet bortfaller. I slike tilfeller vil det etter omstendighetene kunne ta lang tid fra det blir truffet vedtak om utvisning til vedtaket eventuelt kan bli iverksatt.

Hvordan dette skal håndteres i praksis kan bli en utfordring, siden utlendingen i disse tilfellene enten ikke har hatt oppholdstillatelse eller mister sin midlertidige eller permanente oppholdstillatelse når utvisningsvedtaket er endelig (jf. utl § 71 første ledd første punktum). Utlendingen vil dermed kunne bli værende i Norge i lengre tid uten noen formell oppholdsstatus, med de ulike juridiske og praktiske konsekvensene dette kan få (med mindre utlendingen soner en (lengre) fengselsstraff og dermed ikke har et behov for oppholdstillatelse). Dette kan tilsi klargjøringer i lov, forskrift og/eller rundskriv.

Ad forslag til ny § 11-5a i utlendingsforskriften

Departementet har foreslått en tilleggstid på «inntil 7 år» før permanent oppholdstillatelse når det foreligger grunnlag for eksklusjon, med andre ord der utlendingen ikke blir utvist og har/får tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det kan være behov for en angivelse også av minimum tilleggstid i forskriftsteksten eller i ikrafttredelsesrundskrivet, og at det for eksempel i ikrafttredelsesrundskrivet dessuten sies noe om graderingen av tilleggstid, for eksempel ut fra alvoret i eksklusjonsgrunnlaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til nye utvisningshjemler i utl §§ 66-68 gjelder både utlendinger som er ekskludert og utlendinger som kunne ha blitt ekskludert fra beskyttelse. Dette innebærer at der utlendingen ikke har søkt om beskyttelse, vil vurderingen av om det er grunnlag for eksklusjon måtte gjøres i forbindelse med selve utvisningssaken. Vurderingen av om det foreligger et slikt utvisningsgrunnlag vil kunne by på en del arbeid, og UNE vil i så tilfelle være avhengig av at politiet/UDI i første omgang foretar grundige og omfattende undersøkelser før det opprettes forhåndsvarsel om utvisning i disse sakene/fattes utvisningsvedtak.

Disse forholdene vil kunne ha praktiske og ressursmessige konsekvenser for UNE i slike saker. UNE har merket seg departementets vurderinger av mulige økninger i antall klagesaker i UNE om utvisning og avslag på søknad om oppholdstillatelse. I likhet med departementet antar vi at lovendringen ikke vil medføre en betydelig økning i antall klager til UNE i slike saker, og at de økonomiske og administrative konsekvensene dermed vil være begrenset.

Med hilsen Øyvind Havnevik
seksjonssjef

Trond Øystein Vetleseter
seniorrådgiver