Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets høringsbrev av 24.03.2015 med vedlegg. Vi er enig i forslaget om at lovteknikken med henvisning til strafferammer i all hovedsak skal bestå.

Når det gjelder spørsmålet om særskilt inkludering i aktuelle bestemmelser i utlendingsloven, for lovbrudd der ny straffelov medfører endrede strafferammer, har vi følgende kommentarer:

Generelt vil en lavere eller høyere strafferamme i straffeloven 2005 sammenlignet med straffeloven 1902 kunne indikere at lovgiver nå har et annet syn på alvoret av lovbruddene enn tidligere, i hvert fall ut fra et strafferettslig perspektiv (graden av straffverdighet). Men også pragmatiske, samfunnsøkonomiske betraktninger kan spille inn. Når det gjelder aktuelle bestemmelser der strafferammer har betydning på utlendingsfeltet, må det likevel foretas en selvstendig vurdering ut fra et utlendingsrettslig perspektiv.

Departementet har bl.a. særlig bedt om at det vurderes hvorvidt bigamibestemmelsen i den nye straffeloven § 262 første ledd likevel bør bli inkludert (ved særskilt henvisning) i utlendingsloven (utl) § 67 første ledd bokstav b, som gjelder utvisning av utlending med midlertidig oppholdstillatelse (jf. likevel § 67 annet ledd). Vi utelukker ikke at det kan være hensiktsmessig å inkludere denne for å fylle lovens kontrollformål mv. Men det er også andre sanksjoner som kan være effektive for å fylle lovens kontrollformål og/eller andre offentlige hensyn, som f.eks. tilbakekall av (familieinnvandrings-) tillatelse, jf. utl § 40 syvende ledd, og eventuelt straffesanksjoner.

Videre har departementet særlig bedt om at det vurderes hvorvidt uaktsom narkotikaforbrytelse likevel bør bli inkludert. Vi ser at relevante offentlige hensyn i utlendingsretten kan tale for at også uaktsom narkotikaforbrytelse fortsatt tas med (nå ved særskilt henvisning) i utl § 67 første ledd bokstav b, da narkotikaforbrytelser utgjør et stort samfunnsproblem og allmennpreventive hensyn samt hensynet til offentlig orden dermed vil kunne tilsi utvisning (også ved uaktsomme narkotikaforbrytelser, der tilknytningen til Norge er begrenset). UNE er ikke kjent med mange saker der utvisningsgrunnlaget er uaktsom narkotikaforbrytelse, men har blant annet behandlet en sak der en person innførte narkotika som var lovlig i England men ulovlig i Norge (derfor uaktsom narkotikaforbrytelse ved innførsel til Norge). Når det gjelder utl § 68 første ledd bokstav b omtalt på s. 8 i utkastet, antar vi i utgangspunktet at det vil være mindre behov for å kunne utvise utlending med permanent oppholdstillatelse på grunnlag av straff for uaktsom narkotikaforbrytelse (mindre aktuelt).

Vi ser at bl.a. seksuell krenking av barn under 16 år vil falle utenfor med mindre det uttrykkelig inkluderes. Hensynet til å ha samme mulighet som i dag til å beskytte barn gjennom utvisningsinstituttet kan tilsi at det vurderes nærmere om denne bestemmelsen (§ 305 i ny straffelov) bør inkluderes i utl § 67 første ledd bokstav b.

Videre kan det synes nærliggende at trusselbestemmelsen i ny straffelov § 263 inkluderes i utl § 67. Dette er alvorlige forhold, og utvisningsinstituttet kan ha en funksjon for å beskytte de det er fremsatt trusler mot, som for eksempel trusler mot den nærmeste familien. Det ser ut til at det skal en del til for å omfattes av reglene om grove trusler i ny straffelov § 264, men at noen slike handlinger kan falle inn under trusselbestemmelsen i § 263. I høringsbrevet/vedlegget er det ikke sagt noe særskilt om utl § 67 første ledd bokstav c, der særskilte lovbrudd/straffebud som bl.a. straffeloven (1902) § 228 første ledd er nevnt som utvisningsgrunnlag i dag. Det vil kunne fremstå som inkonsekvent hvis en utlending skal kunne utvises for relativt sett mindre alvorlige forbrytelser som f.eks. legemsfornærmelse etter nåværende straffelov § 228 første ledd (jf. ny lov § 271 om kroppskrenkelse), men ikke for trusler.

Vi er for øvrig enig i at det, ut fra de forhold departementet fremhever i så måte, ikke er nødvendig å endre særskilte lovbrudd (straffebud) i bestemmelsene om utvisning på grunnlag av straff ilagt i utlandet, jf. utl § 66 første ledd bokstav b, § 67 første ledd bokstav a og § 68 første ledd bokstav a.

Det at enkelte lovbrudd får høyere strafferamme i ny straffelov, og således synes å bli ansett som mer alvorlige i et strafferettslig perspektiv nå enn tidligere, kan i utgangspunktet tale for at slike lovbrudd gir grunnlag for utvisning i den grad de nå omfattes av krav til strafferammer i utlendingsloven – slik at de ikke behøver å unntas ved særskilt henvisning i utvisningsbestemmelsene. Det vil uansett måtte foretas en forholdsmessighetsvurdering der forholdets alvor veies mot utlendingens tilknytning til riket, jf. utl § 70. Men det kan være behov for overgangsbestemmelser for tilfeller der det ikke foreligger (endelig) vedtak om f.eks. utvisning/bortvisning når endringene trer i kraft.

Vi antar at departementets forslag ikke vil få nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser for UNE spesielt.

Med hilsen

Øyvind Havnevik
seksjonssjef

Trond Øystein Vetleseter
seniorrådgiver