Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev 18.01.2017 med vedlagt høringsnotat. UNE har følgende kommentarer:

Ad 6.1 Søknadsfrist, unntak fra underholdskravet for flyktninger

Om «kunngjøring» som utgangspunkt for fristen

Ut fra det foreliggende høringsforslaget kan det i praksis bli problematisk å vurdere når vedtaket kan anses kunngjort for flyktningen (referansepersonen). De bestemmelsene der «kunngjøring» er nevnt i forvaltningsloven gir ikke svar på hva departementet mener med dette begrepet i forbindelse med enkeltvedtak etter utlendingsloven, og «kunngjøring» er heller ikke et begrep i utlendingsloven. Den eneste bestemmelsen i forvaltningsloven som knytter begrepet «kunngjøring» til vedtak (i motsetning til forskrifter) er § 29 om klagefrist, jf. første ledd: «Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.»

Underretning om enkeltvedtak skjer ikke ved offentlig kunngjøring, i hvert fall ikke i saker etter utlendingsloven. Hvis departementet hadde ment å vise til tidspunktet for underretning legger vi til grunn at det begrepet og ikke «kunngjøring» hadde vært benyttet i høringsnotatet og forslaget til endringer i utlendingsforskriften § 10-8.

I det følgende forholder vi oss til kunngjøringstidspunktet som det tidspunktet vedtaket faktisk kan anses formidlet til referansepersonen/flyktningen. Begrepets innhold bør uansett klargjøres i proposisjonen.

Kontrollteknisk vil det være vanskelig for forvaltningen å komme frem til akkurat hvilken dato vedtaket kan anses kunngjort, og det vil være vanskelig å etterprøve opplysninger fra advokaten/parten om når vedtaket anses kunngjort. Vedtak formidles i dag på ulike måter til den vedtaket gjelder. Dersom en flyktning (asylsøker) har advokat, sender UDI/UNE vedtaket til advokaten pr. post, eller gjør det tilgjengelig elektronisk hvis advokaten er tilknyttet eDialog. Det er videre opp til den enkelte advokat hvordan han formidler vedtaket videre. Advokaten kan sende det pr. post til flyktningens adresse, eller flyktningen kan møte opp personlig - eventuelt med en tolk til stede. Dersom flyktningen ikke har advokat, blir vedtaket sendt flyktningen personlig. Det vil skape mye mer arbeid i disse sakene å vurdere på hvilket tidspunkt referansepersonen ble kjent med at han/hun har fått en oppholdstillatelse som flyktning.

Hvis utgangspunkt for fristberegningen ikke lenger skal være vedtaksdatoen vil det bli vanskeligere både for forvaltningen og referansepersonen å vurdere om tremånedersfristen og ettårsfristen er overholdt eller oversittet. I tillegg til forholdene nevnt i avsnittet ovenfor viser vi til at referansepersonen eller forvaltningen må ta kontakt med advokaten i referansepersonens sak for å få en bekreftelse fra advokaten på når vedtaket ble formidlet til referansepersonen. Det kan være vanskelig for advokaten i ettertid å huske hvilken dato vedtaket ble formidlet til klienten, hvis advokaten ikke har notert ned når det er gjort. Selv om god advokatskikk etter vår mening tilsier at advokater noterer ned når vedtaket i den enkelte sak er formidlet til klienten (og på hvilken måte), vil nok advokatenes rutiner i så måte variere en god del. Uansett vil det kunne være praktiske utfordringer knyttet til å klargjøre tidspunktet for kunngjøring i den enkelte sak.

I saker hvor det ikke er advokat vil det i praksis være mer arbeidskrevende og vanskelig for forvaltningen å kontrollere når referansepersonen mottok vedtaket.

Etter dette mener vi at vedtakstidspunktet så langt fremstår som mer praktikabelt og forutsigbart å forholde seg til enn «kunngjøringstidspunktet», både for forvaltningen og for klageren/ referansepersonen.

Frister for å registrere søknad på nett og for å betale gebyr

Forslaget om endrede tidsfrister for å fremme søknad om familiegjenforening på nett har sin bakgrunn i anmodningsvedtak fra flertallet på Stortinget. Departementet har så foreslått en frist på 3 måneder for å registrere «elektronisk søknad om familiegjenforening» på nett (fremdeles med en unntakshjemmel avslutningsvis), jf. forslaget til endringer i § 10-8 femte ledd i utlendingsforskriften.

Etter vår mening kan departementet med fordel vurdere en frist på 6 måneder for å registrere søknad på nett (og for å betale gebyr).  Som nevnt ovenfor mener vi at vedtakstidspunktet i referansepersonens sak om beskyttelse fremstår som mer praktikabelt og forutsigbart enn kunngjøringstidspunktet. Dersom vedtakstidspunktet beholdes som utgangspunkt for fristberegningen, vil referansepersonen/søkeren kunne få mindre tid til å søke om familiegjenforening på nett enn hvis kunngjøringstidspunktet innføres som utgangspunkt for fristen. En frist på 6 måneder for å søke på nett bør likevel normalt være tilstrekkelig i praksis. Det er også enklere både for forvaltningen og referansepersonen/søkeren å ha denne ene fristen å forholde seg til i tillegg til ettårsfristen.

Vi er positive til at søkeren får inntil 6 måneder på å betale søknadsgebyr knyttet til søknaden, tatt i betraktning at gebyret er på 8 000 kroner fra 01.01.2017. Det fremstår også som formålstjenlig at søknadsgebyr må være betalt før søknaden kan leveres fysisk eller time kan bookes hos den aktuelle ambassaden. UNE antar at departementet ikke har ment å endre på det tidspunktet søknad anses som fremmet, men at dette fortsatt er når all nødvendig dokumentasjon er levert og søkeren har møtt opp personlig ved ambassaden.

Det kan for enkelte søkere være vanskelig å bestille tid på ambassaden når de søker på nett fordi de ikke vet når de klarer å komme seg til ambassaden. Dette vil spesielt gjelde for søkere som ikke har ambassade i hjemlandet, og hvor det er tidkrevende og vanskelig å forlate hjemlandet. Departementet kan derfor vurdere om det bør være mulig å søke på nett uten å bestille time på ambassaden samtidig, eventuelt at det fremgår klart at det er mulig å utsette den timen søkeren bestiller dersom han/hun ser at fristen for å møte opp på ambassaden ikke kan overholdes.

Terminologi

UNE mener at den foreslåtte formuleringen «elektronisk søknad om familiegjenforening er registrert på nettet» i § 10-8 femte ledd kan erstattes med «søknadsskjema er registrert på nettet» eller liknende, siden registrering på nett ikke er en fullverdig søknad og vedleggene leveres ved personlig oppmøte senere.

Med de foreslåtte tilføyelsene skiller § 10-8 femte ledd mellom registrering på nett innen tre måneder og personlig oppmøte for å levere de nødvendige vedlegg til søknaden innen ett år. Vi viser her også til at de foreslåtte tilføyelsene i unntakshjemmelen i femte ledd innfører et uttrykkelig skille mellom å registrere en søknad og å fremme en søknad: «Det gjøres unntak fra fristene dersom søkeren har vært forhindret fra å registrere eller fremme søknaden på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll.» Samtidig ser vi at departementet i for eksempel punkt 6.1.1 første avsnitt skriver at man «[…] foreslår […] at søknad om familiegjenforening med flyktning i Norge må fremmes innen tre måneder.» Begrepsbruken fremstår dermed som noe inkonsistent, og det oppstår et tilsvarende klargjøringsbehov.

Ad 6.2 Senket underholdskrav

Den 09.05.2016 trådte nye bestemmelser i utlendingsforskriften i kraft. Underholdskravet ble økt, og det ble gitt lempeligere regler for unntak etter utlendingsforskriften § 10-11 annet og tredje ledd. Unntakshjemlene ble innført som en sikkerhetsventil for å unngå at det oppstår tilfeller der en søknad om familieinnvandring må avslås til tross for at det er åpenbart at formålene med underholdskravet er oppfylt. Vi mener blant annet at kravet til selvforsørgelse vanskelig kan sies å være oppfylt hvis partene ikke oppfyller det lavere underholdskravet og at unntakshjemmelen i § 10-11 annet ledd dermed vil bli lite aktuell. Bestemmelsen om lavere inntektskrav for studenter og forskere blir overflødig ved tilbakeføring av underholdskravet til tidligere nivå. På denne bakgrunn tillater vi oss å spørre om disse unntakshjemlene er tenkt videreført i samme form, eller om departementet vurderer (vil vurdere) å gjøre endringer i disse.

Videre vil en tilbakeføring av underholdskravet til tidligere nivå slå uheldig ut for de som fikk søknaden sin behandlet i perioden med lønnstrinn 24, og som ville ha oppfylt det lavere kravet til underhold. Hvilket lønnstrinn som skal legges til grunn vil også kunne avhenge av forvaltningens saksbehandlingstid. UNE forventer at en tilbakeføring av underholdskravet til tidligere nivå vil medføre en del omgjøringsanmodninger fra de som har fått saken sin vurdert etter lønnstrinn 24.

Ad 7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Våre kommentarer til punkt 6.1 og 6.2 indikerer at endringsforslagene vil kunne medføre merarbeid for UNE hvis de blir vedtatt, både knyttet til klarlegging av når vedtak i referansepersonens sak om beskyttelse kan anses kunngjort og i form av flere omgjøringsanmodninger på grunn av senket underholdskrav.

Videre har vi merket oss departementets uttalelse i første avsnitt under dette punktet om at kortere frist for å «fremme» søknad om familiegjenforening med flyktning vil kunne medføre noe økning i antall søknader på kort sikt. Hva dette vil bety for UNE vil avhenge av hvor mange flere søknader som blir fremmet på grunn av en slik endring, og i hvilken grad UDI innvilger disse.

Vi har ikke andre kommentarer til dette punktet.

 

Med hilsen

Øyvind Havnevik
seksjonssjef

Trond Øystein Vetleseter
seniorrådgiver