Last updated: 07/10/2022 07/10/2022

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse i stillingen hun var tilbudt.

Bakgrunn

Klageren hadde vært i Norge i noen år som student, og søkte så om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Hun var tilbudt stillingen som daglig leder ved et spisested. UDI mente at klageren ikke hadde dokumentert at hun var faglært eller at det var nødvendig med faglært kompetanse i denne stillingen. Hun var heller ikke tilbudt høy nok lønn. UDI avslo derfor søknaden.
 
I klagen skrev klageren at det var nødvendig med faglært kompetanse i stillingen, blant annet innen ledelse og virksomhetsorganisering. Hun skrev også at hun var faglært, og viste til sin femårige utdannelse som tolk. I tillegg hadde hun bestått Etablererprøven, og hadde relevant arbeidserfaring. Når det gjaldt lønn, påpekte klageren at bedriften var nystartet.
 

UNEs vurdering

For å få oppholdstillatelse til å arbeide i Norge som faglært arbeidstaker må flere vilkår være oppfylt. Det stilles blant annet krav til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår. Se utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1. Det er et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Relevansvilkåret innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært, og at klageren har nettopp denne kompetansen.
 
UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at det var nødvendig med faglært kompetanse for stillingen klageren var tilbudt. I Norge kreves det vanligvis ikke formell utdannelse for å arbeide som daglig leder, med mindre det sannsynliggjøres at den konkrete stillingen krever en form for utdanning. UNE mente dette var ikke sannsynliggjort for klagerens del. Klageren skulle ha ansvar for daglig drift, opplæring og HR, men UNE mente at disse oppgavene i praksis kunne utføres av ufaglært arbeidskraft. UNE merket seg at arbeidsgiveren mente at klagerens kompetanse var avgjørende for bedriftens suksess, men påpekte at selv om klageren hadde en kompetanse som var ønskelig for arbeidsgiver, så betydde ikke dette i seg selv at det var nødvendig å ha faglært kompetanse for å utføre jobben. Vilkårene for en tillatelse som faglært arbeidstaker var ikke oppfylt.
 
UNE mente at det heller ikke forelå foreligger "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.
 

Var dette sammendraget nyttig?