Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin forlovede fordi 24-årskravet i utlendingsloven ikke var oppfylt. Unntaket fra kravet gjaldt ikke i denne saken.
Sakens bakgrunn
Klageren hadde søkt familieinnvandring med sin forlovede i Norge. UDI avslo søknaden fordi 24-årskravet i utlendingsloven § 41a ikke var oppfylt.
UNEs vurdering
UNE viste til at klageren var under 24 år og at kravet derfor kom til anvendelse. Det kan gjøres unntak fra kravet der det er «åpenbart» at ekteskapet er frivillig. Videre viste UNE til forarbeidene til bestemmelsen hvor det står at terskelen for hva som er "åpenbart" er høy og at lovgiver er klar over at bestemmelsen også vil ramme frivillige ekteskap.
Klageren og forloveden kom begge fra et land hvor det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer og det var derfor vanskelig å si at ekteskapet åpenbart var frivillig. De hadde forlovet seg kort tid etter at de møttes. Klageren kom fra en mindre by i hjemlandet, hadde utdannelse, men var ikke i arbeid og bodde fortsatt med foreldrene sine. UNE mente hun var i en risikogruppe for tvangsekteskap.
Vurderingen i saken handlet ikke om hvorvidt klageren var utsatt for tvang eller press. Den handlet om hvorvidt det var indikasjoner på om forlovelsen var åpenbart frivillig.
Saksbehandlingen var ikke diskriminerende fordi forskjellsbehandlingen hadde et saklig formål om å bekjempe tvangsekteskap.
UNE mente det ikke var «åpenbart» at ekteskapet var frivillig og 24-årskravet gjaldt derfor i denne saken.