Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.
Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig.
Klageren søkte beskyttelse medio 2015. Han opplyste at han var mindreårig hazara fra Afghanistan og at han hadde bodd i Iran fra han var noen måneder gammel. Familien var tidligere amayesh-registrert, men de hadde ikke fornyet registreringen på mange år fordi familien ikke hadde råd. UDI avslo søknaden om beskyttelse uten å ta stilling til oppgitt identitet, men la oppgitt alder til grunn for vurderingen. På tidspunktet for UDIs vedtak var klageren 17 år og 11 måneder. UDI vurderte den anførte (og delvis dokumenterte) asylgrunnen til ikke å innebære risiko ved retur til Afghanistan.
Klageren reiste etter dette til bl a Tyskland og Frankrike og ble registrert som asylsøker i begge land. UNE avslo hans klage under henvisning til at klageren ikke var i Norge. Klageren ble anmodet tilbaketatt til Norge uht Dublinordningen og ble etter et drøyt år returnert til Norge. Klageren anmodet da om omgjøring under henvisning til at han hadde konvertert til kristendommen, en prosess som hadde begynt lenge før han reiste ut av Norge. Det ble bl a bekreftet av en tidligere mottaksansatt (i menigheten) som klageren hadde hatt mye kontakt med. Han ble døpt før han reiste ut av Norge i følge bekreftelsen fra pastor i menigheten. Videre ble det anført at han under oppholdet i Europa var i kontakt med norske misjonærer/kirker, hvilket også ble bekreftet av misjonærene. Den tidligere mottaksansatte, som klageren hadde holdt kontakten med mens han var i Europa, forklarte seg også i nemndmøtet.
Nemnda la til grunn som noen lunde sannsynlig at klageren hadde konvertert. Ved vurderingen ble det vektlagt at klagerens generelle troverdighet måtte anses som god. Han hadde f eks i motsetning til en rekke andre søkere, både en stor familie og han hadde kontakt med familien. I motsetning til mange andre opplyste han f eks også at hans familie ikke var strengt religiøse. Videre fremla han bilder og ett dokument som var egnet til å underbygge riktigheten av hans opprinnelige asylforklaring. Klagerens forklaring om veien mot dåp og konvertering vitnet også om refleksjon og at dette hadde vært en lengre prosess.
Klagerens familie ble ellers forsøkt gjenfunnet i det iranske amayeshregisteret, uten hell. UNHCR opplyste imidlertid at de ikke hadde tilgang til eldre registreringer. All den tid klageren allerede ved ankomst hadde opplyst at familien ikke hadde råd til å registrere seg og at dette var for lenge siden, ble verifiseringsresulatet ikke tillagt spesiell vekt.
Det ble ansett sannsynliggjort at klageren var afghansk borger, men hans øvrige identitet ble ikke ansett sannsynliggjort. Han ble gitt tillatelse etter loven § 28 første ledd bokstav a for ett år.