Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse i desember 2015. Anført mindreårig. UDI satte alder slik at han blir 18 år gammel i begynnelsen av 2018. Ansett at han kunne ta opphold i Kabul, men ble gitt en begrenset tillatelse etter utf § 8-8 da han ble ansett å være ute forsvarlig omsorg på hjemstedet.

Klageren anførte en jordkonflikt som begrunnelse for sitt beskyttelsesbehov, med videre anført fare for drap av Taliban grunnet bl.a. forsøk på tvangsrekruttering mm. Anført at han ikke hadde familie i Afghanistan.

Anført også at han kom fra usikkert område, Nangahar-provinsen, i Afghanistan.

Nemnda la ikke klagerens forklaring til grunn da den stred mot tilgjengelig landinformasjon i forhold til farens giftemål, tvangsrekruttering, familie og nettverk mv. Videre anså nemnda at klageren under nemndmøtet forsøkte å utbygge sin forklaring med nye opplysninger. Klagerens forklaring ble generelt ansett som lite detaljert. Nemnda konkluderte med at hans forklaring ikke kunne legges til grunn selv om han ble vurdert som et barn med mindre forutsetninger for å forklare seg.

Han ble ikke ansett å ha beskyttelsesbehov etter § 28 (1) a da forholdet ikke ble ansett dekket av noen konvensjonsgrunn. I forhold til bokstav b) viste nemnda til at klagerens forklaring ikke var lagt til grunn. Forholdene i distriktet generelt, sammenholdt med rettspraksis fra EMD mm., tilsa ikke at terskelen for «helt spesielle og ekstreme tilfeller av generalisert vold» var nådd.

Det ble ikke ansett å foreligge noen sterke menneskelige hensyn i form av tilstrekkelig alvorlig sykdom mv., eller tilknytning til riket.

Klagen ble etter dette ikke tatt til følge.