Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Sammendraget gjelder hele familien.

Kvinne, 30 år, søkte beskyttelse i 2010. Hun har senere født to jentebarn i Norge,

Klageren fremla nigeriansk nasjonalitetspass med oppholdstillatelse i annet nordisk land. Passet er ikke undersøkt med tanke på ekthet og oppholdstillatelsen bekreftet ugyldig. Klageren har hatt refleksjonsperiode og ikke blitt trodd på at hun trenger beskyttelse. Hun anfører nå at hun frykter at døtrene vil bli omskåret, at jentenes egen far, som hun ikke kjenner identiteten til, eller hennes familie, vil sørge for det. Hun tok derfor skritt i forbindelse med endelig avslag for å få døtrene omskåret under trygge forhold i Norge, slik at de ikke skulle risikere samme mishandling og helseproblemer som henne selv.

Nemnda bemerket blant annet at den ikke tok stilling til troverdigheten av klagerens forklaring, men tok utgangspunkt i den. Nemnda legger til grunn at klageren er nigeriansk borger og har særlig vurdert om anførselen knyttet til faren for kjønnslemlestelse av hennes to døtre gir dem og moren rett til beskyttelse. Nemnda har merket seg klagerens forklaring og legger til grunn at hun ikke ønsker at døtrene skal omskjæres. Nemnda mener, etter å ha hørt klageren og Landinfo, at det ikke er noen reell fare for at jentene vil bli utsatt for omskjæring i Nigeria. Nemnda oppfatter at Landinfo er tydelig på at det er mor som har det avgjørende ordet i slike situasjoner, og at det også er en klar tendens til en positiv utvikling med færre som blir omskåret i Nigeria. Nemnda mener at mor, med sine egne erfaringer som omskåret og de synspunkter hun i dag gir uttrykk for, vil forhindre at jentene blir utsatt for omskjæring. Nemnda mener at klageren og hennes døtre ikke har rett til beskyttelse på individuelt grunnlag, og at det heller ikke er slik at sikkerhetssituasjonen eller andre forhold tilsier at det er noen reell fare for at klageren eller døtrene vil bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling i hjemlandet.

Barna bor med sin mor som har omsorgen for dem. De har drøyt tre års opphold totalt i Norge, går ikke i barnehage eller skole og har ingen andre omsorgspersoner i Norge enn moren, som de har sin primære tilknytning til. Samlet sett mener nemnda at familien har de nødvendige forutsetningene for å kunne reetablere seg i hjemlandet, og at mor vil kunne dekke barnas grunnleggende behov. Nemnda mener det er til barnas beste å returnere sammen med sin mor.

Nemnda tok ikke endelig stilling til klagerens identitet, men fant det sannsynliggjort at hun var nigeriansk borger.

Var dette sammendraget nyttig?