Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål. Klagen over UDIs vedtak ble ikke tatt til følge. 

Sammendraget gjelder en mann som søkte om beskyttelse for andre gang i 2014 og som opplyste å komme fra den russiske delrepublikken Tsjetsjenia. Klageren opplyste at han på grunn av slektskap til personer med tilknytning til opprørsbevegelsen fryktet å bli pågrepet og drept. Han hadde blitt pågrepet etter at han returnerte i 2014, avhørt om slektningene, egen aktivitet og oppholdssted i løpet av de siste årene. Klageren fryktet også å bli tvangsrekruttert til konflikten i Øst-Ukraina. Videre opplyste han at han hadde konvertert til kristendommen og at han fryktet å bli drept ved retur til hjemlandet dersom dette ble kjent.

Vedrørende slektningenes tilknytning til opprørsbevegelsen bemerket UNE blant annet at klageren hadde forklart seg i motstrid med opplysningene klagerens nære slektninger hadde gitt ved deres første søknad om beskyttelse. UNE fant ikke at klagerens asylforklaring var tilstrekkelig sannsynliggjort.

UNE mente vilkårene for å anse klageren som flyktning etter lovens § 28 første ledd bokstav a ikke var oppfylt. Det ble vist til at hans forklaring ikke hadde blitt lagt til grunn, og at han heller ikke risikerte å bli utsatt for reaksjoner omfattet av forfølgelsesbegrepet ved en retur til hjemlandet som følge av sitt annengangsopphold i Vest-Europa. Det var ikke spesielle forhold ved klageren eller hans bakgrunn som tilsa at han ville være spesielt utsatt for mistanke om at han skulle ha gjort noe ulovlig i forbindelse med utenlandsoppholdet. UNE fant heller ikke at han ved retur til hjemlandet risikerte å bli tvunget til å delta i konflikten i Øst-Ukraina. Landinformasjonen tilsa at tsjetsjenere, både med og uten militær tilknytning til væpnede enheter i Tsjetsjenia, lot seg verve frivillig til krigen våren og sommeren 2014, blant annet grunnet økonomiske motiver. Det forelå ikke informasjon om at tsjetsjenere uten noen erfaring fra militæret eller politiet ble tvangsrekruttert til krigen i Ukraina.

Under forutsetning av at klageren hadde konvertert og var åpen om at han var praktiserende kristen, mente UNE at han sannsynligvis ville risikere alvorlige overgrep i Tsjetsjenia og naborepublikkene som følge av andre muslimers reaksjoner på konverteringen. Han ville trolig ikke kunne påregne beskyttelse fra myndighetene i disse områdene, og ville derfor i utgangspunktet fylle vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UNE mente imidlertid at klageren ville få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet og at det ikke var urimelig å henvise ham dit, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. UNE anså at heller ikke vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b var oppfylt.

UNE tok ikke endelig stilling til om den oppgitte identiteten kunne legges til grunn, men bemerket at klageren ikke hadde fremlagt gyldig dokumentasjon. Klageren hadde heller ikke gitt en spesielt troverdig forklaring på hvorfor han ikke hadde kunnet fremlegge dokumenter på oppgitt identitet.

Var dette sammendraget nyttig?