Det betyr at man får lov til å bo i Norge. 

Det er viktig for Norge å vite hvem som bor her. Hvis vi mener at en familie skal få bo i Norge, men foreldrene ikke har pass som viser hvem de er (identiteten deres), da kan vi gi dem lov til å bo her i et år. I løpet av det året må foreldrene få pass fra hjemlandet. Hvis de trenger mer tid, kan de få en ny begrenset oppholdstillatelse. 

Her kan du se en film som forklarer hva en begrenset oppholdstillatelse betyr (asylbarn.no)

Det er viktig for Norge å vite hvem som bor her. Alle som ikke er norske og ønsker å bo i Norge må fortelle UDI/UNE hvem de er og hvor de kommer fra. De må fortelle om sin identitet.

Identiteten din forteller oss hvem du er og hvor du er fra. Passet ditt er det aller viktigste dokumentet du kan vise UDI/UNE for å fortelle hvem du er. Har du ikke pass, kan du heller fortelle andre ting om deg selv. For eksempel så kan du fortelle om hvor du ble født, hvilket språk du snakker og om familien din.

På nettsiden asylbarn.no kan du se filmer som forklarer hva identitet betyr (ekstern lenke).

De som er 18 år, regnes som voksne. Som voksen er det andre regler som gjelder enn for barn. Det kan bety at hvordan UNE ser på en sak endrer seg. Et eksempel på dette er i saker om utvisning, som er når en person må reise ut fra Norge. Et barn kan ikke bli utvist fra landet, men det kan en voksen.

En nemndleder er utdannet jurist og er som en slags dommer. En nemndleder bestemmer om noen får bo i Norge eller ikke. Hvis du skal i et nemndmøte, så er det nemndlederen som leder møtet.

Det jobber cirka 20 nemndledere i UNE.

Hvis du eller noen i familien din ikke er enig i det som står i UDIs vedtak, kan dere klage. Da vil UDI se på saken en gang til. Hvis UDI ikke er enig med dere, sender de saken videre til UNE.  UNE ser på saken på nytt. Det er UNE som bestemmer til slutt.

Å bli utvist betyr at man må reise ut fra Norge og at man ikke får lov til å komme tilbake på en stund.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er de som først ser på sakene til de som vil bo i Norge. Hvis UDI sier nei, så kan du klage til Utlendingsnemnda (UNE) og be om at UNE ser på saken på nytt.

Når noen får nei av UNE til å bli i Norge, må de reise ut. Da får de en frist til å reise på mellom 7 og 30 dager. Noen ganger kan UNE eller politiet gi en lengre frist. Dette kalles utsatt utreisefrist.

Utsatt iverksetting betyr at det UNE har bestemt ikke gjelder med en gang. Det kan for eksempel være at vi får ny informasjon som gjør at vi må se på en sak en gang til. Da kan UNE gi personen lov til å være her til vi er ferdig med å se på saken. 

En advokat er en voksen som kan mye om lover og regler i Norge.

Advokaten skal passe på at du og din familie får de rettighetene dere har krav på. Advokatens jobb er å hjelpe deg og familien din. Advokaten jobber altså ikke for UNE eller UDI.

Noen ganger kan du som er barn få din egen advokat, for eksempel hvis du trenger mer støtte enn det foreldrene dine kan gi deg.

Alle advokater har taushetsplikt.

Hvis du er barn og har kommet til Norge alene for å søke om beskyttelse (asyl), så skal du få hjelp av en voksen til å ivareta rettighetene dine. Den voksne som hjelper deg kalles en representant. Før kalte man det for verge, og derfor er det fortsatt mange som bruker det ordet.

Representanten skal blant annet passe på at du har et godt sted å bo, får gå på skole og får helsehjelp hvis du trenger det. Representanten skal også passe på at du blir hørt av UDI og UNE. Representanten kan sende inn informasjon for deg om din situasjon og klage på vedtak på dine vegne.

Representanten får lønn for å hjelpe deg.

Når UDI og UNE har bestemt seg i saken din, skriver de det i et vedtak. I vedtaket står det om du får lov til å bli i Norge eller ikke.

Avslag er et vedtak der det står at du og familien din har fått nei fra UDI eller UNE til å bo i Norge. Da må dere reise fra Norge.

Selv om UNE allerede har behandlet saken din og du har fått avslag, så kan du sende inn nye opplysninger til UNE. Det må være informasjon som UNE ikke har fått før, og som kanskje kan gjøre at UNE endrer avslaget slik at du kan få bli i Norge.

UNE har taushetsplikt. Det betyr at UNE ikke skal fortelle videre til noen andre det som barn forteller dem.

Noen ganger må UNE likevel fortelle noe videre. Det kan for eksempel være hvis UNE mener at et barn trenger hjelp. Da har UNE plikt til å gi informasjonene videre til noen som kan hjelpe barnet.