hasan-saken_1500_2.png

UNE får mange henvendelser om saken til en jordansk 18-åring med avslag og utreiseplikt.

Saken til Mustafa Hasan (18) har vært bredt omtalt i media den siste uka, og UNE har fått inn mange henvendelser. Det stilles spørsmål både ved om regler burde endres og ved om UNE følger dagens regler på riktig måte.

Mye av innholdet i saken er taushetsbelagt. Det fins imidlertid en offentlig rettskraftig dom fra Borgarting lagmannsrett, og det er også mye som allerede er offentlig kjent gjennom den mediekontakten Hasan selv og hans advokat nå har hatt. UNE har derfor anledning til å forklare en del ting om saksbehandlingen og utfallet.

De kom fra Jordan

Det at familien kom fra Jordan, er ikke bare noe utlendingsmyndighetene mener, det er fastslått som fakta i saken. Det stemmer heller ikke, som det står i diverse artikler og debattinnlegg, at moren først ble jordansk statsborger da hun giftet seg. Hun har vært jordansk statsborger hele livet.

Det er dermed også klart at den midlertidige oppholdstillatelsen familien først fikk i Norge, ble gitt på feil grunnlag, ut fra falske papirer og uriktige opplysninger om bakgrunn, opprinnelse og identitet. Det var også derfor tillatelsen ble tilbakekalt etter at dette ble avslørt. Det er en avsporing av saken å gjøre dette til noe usikkert eller diskuterbart.

Nemndmøtet i 2016

Saken ble behandlet i nemndmøte i 2016, og der ble det gjort den nødvendige avveiningen mellom sterke menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn. Det er en type skjønnsmessig avveining det er UNEs oppgave å gjøre. Men det er ikke et fritt skjønn uten politiske føringer.

I lov, forskrift og forarbeider har politikerne gitt UNEs beslutningstakere viktig veiledning. Skjønnet gjøres derfor ut fra det som kalles «skjønnskriterier». Disse kriteriene sier noe om hvordan uttrykk som sterke menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn er å forstå, inklusive hvor tungtveiende ulike forhold bør være.

I saken til Hasan var det tungtveiende hensyn på begge sider. Men nemndmøtet i 2016 kom enstemmig til at de innvandringsregulerende hensynene var så tungtveiende at resultatet ble avslag. Dette er en avveining det går an å ha ulike meninger om. Men det var de tre beslutningstakerne i UNEs nemndmøte, en nemndleder og to nemndmedlemmer, som hadde rett og plikt til å gjøre den.

Domstolskontroll

UNEs vedtak ble deretter kontrollert gjennom domstolsbehandling. En enstemmig Borgarting lagmannsrett fant at vedtaket var gyldig, og i den rettskraftige dommen står det blant annet dette:

«Lagmannsretten bemerker at de innvandringsregulerende hensyn UNE har vektlagt i de nevnte vedtakene i foreliggende sak, er sentrale og er saklig forankret i sakens faktiske forhold. UNE har avveid hensynet til blant annet barnas beste mot dette, og funnet at de innvandringsregulerende hensynene veier tyngst.»

Vedtaket nå i høst

Det siste vedtaket fra UNE, nå høsten 2020, det er gjort av en nemndleder uten at det ble innkalt til nytt nemndmøte. Etter reglene kan UNEs nemndledere gjøre dette når de kommer til at saken ikke inneholder vesentlige tvilsspørsmål, det vil si at det ikke er vesentlig tvil knyttet til spørsmål av avgjørende betydning for utfallet.

Nemndlederen i denne saken kom til at de viktigste og avgjørende momentene allerede var vurdert gjennom tidligere nemndmøte- og domstolsbehandling. Vurderingen var dessuten at retursituasjonen nå fremstår som bedre enn tidligere etter at han er over 18 år og voksen ut fra regelverket.

Unntak i enkeltsaker?

UNEs beslutningstakere skal ikke gjøre unntak i enkeltsaker ut fra at noen har mange som støtter dem. Det er innholdet i sakene som må være avgjørende. Regler kan endres, og praksis kan utvikles, men likeartede saker bør behandles mest mulig likt.

Hvis de politiske initiativene i denne saken ender opp i regelendringer, da vil UNEs beslutningstakere selvsagt følge de nye reglene. Våre beslutningstakere er det som kalles «rettsanvendere», det vil si at de skal fatte de vedtak de finner riktige når de ser hver enkelt sak opp mot regelverket.

Dette er ikke den eneste saken

UNE ser ganske mange saker der asylsøkere, inklusive barnefamilier, påberoper seg å være fra et annet land enn det de egentlig er fra. I dommen fra Borgarting lagmannsrett er dette referert fra UNEs vedtak («klageren» er da Hasans mor):

«Klageren har i likhet med ca. 2000 andre jordanske borgere foregitt å være statsløse palestinere ved søknad om asyl.»

«Problemstillingen knyttet til oppgivelse av uriktig nasjonalitet med det formål å få en tillatelse de ikke ville fått ellers, dreier seg således om store «kjente» antall og trolig er det også store mørketall. Svært mange av disse sakene vil for øvrig berøre barn som har etablert seg i Norge «under sine foreldres saker».»

Innvandringsregulerende hensyn

I utlendingsloven er det flere typer innvandringsregulerende hensyn det kan legges vekt på i vurderingen av om en tillatelse skal gis. Det er nevnt «mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag, de samfunnsmessige konsekvensene, hensynet til kontroll, og hensynet til respekten for lovens øvrige regler».

Ut fra dette regnes det som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn at det ikke skal lønne seg å oppgi uriktig identitet og underbygge denne gjennom å legge fram falske dokumenter, slik moren hadde gjort i denne saken. Hun motvirket også avklaring av identiteten over lengre tid.

Omgjøringsanmodninger

Mange stiller seg uforstående til at saker ser ut til å ta så lang tid, men det er viktig å være klar over at mange saker behandles på nytt og på nytt, etter at UNEs vedtak er fattet i en sak. Det er fordi UNE alltid besvarer det som kalles omgjøringsanmodninger.

For at en omgjøringsanmodning skal ende opp i et nytt resultat, må man vanligvis komme med nye, viktige opplysninger eller ny dokumentasjon som tilsier at vurderingen blir annerledes enn tidligere. Når vi får inn et varsel om stevning, det vil si når advokater gir oss beskjed om at de vil ta en sak inn for retten, da vurderer vi alltid innholdet. Et slikt varsel om stevning blir vanligvis registrert inn som en omgjøringsanmodning.

Advokaten til Hasan har uttalt at han nå vil bringe saken inn for retten på ny. Når stevningsvarselet kommer, vil UNE da på vanlig måte vurdere innholdet og se om det tilsier at saken vurderes annerledes enn tidligere. Da blir det også vurdert om det bør gis såkalt utsatt iverksetting, det vil si anledning til fortsatt å være i Norge mens saken er til behandling i UNE eller i retten.