Schengenvisum
Innvandringsregulerende hensyn
Visum er en form for innreisetillatelse som gir innehaveren rett til å reise inn i Norge for å oppholde seg i landet i den perioden visumet gjelder. Innreisen skal i utgangspunktet skje over godkjent grenseovergangssted, men indre Schengen-grense kan passeres hvor som helst. Utlendingslovens utgangspunkt er at alle utlendinger må ha visum for å reise inn i Norge, men det er ved forskrift gjort en rekke unntak fra dette, bl.a. for nordiske borgere, borgere av stater Norge til enhver tid har inngått visumfrihetsavtale med og personer med oppholdstillatelse i et Schengenland. Se egne sider om tillatelse i forbindelse med arbeid, og bortvisning.)

Schengenvisum

Etter at Norge ble med i Schengen-samarbeidet 25. mars 2001 utstedes besøksvisum normalt som et Schengen standardvisum som gir adgang til hele Schengen-territoriet i den tiden det gjelder for. Formålet med visumet kan være turistbesøk, familiebesøk, forretningsreise eller annet. Visum gis vanligvis bare for én innreise og gir ikke rett til å ta arbeid eller drive næringsvirksomhet under oppholdet. Visum kan gis for maksimalt tre måneder innenfor en halvårsperiode regnet fra første innreisedag.

Vilkår for Schengenvisum, jf. utlendingsloven § 10 og utlendingsforskriften §§ 3-4 flg

• Søkeren må være i besittelse av et gyldig reisedokument eller dokumenter som tillater grensepassering. Dette dokumentet må være gyldig i minst tre måneder utover det tidsrom som visumet gjelder for.
• Søkeren må ha gyldig returadgang til hjemlandet, eller eventuelt et annet land søkeren har oppholdstillatelse i. Returadgangen må normalt gjelde i minst tre måneder utover det tidsrom søkeren gis besøksvisum for. I tillegg må søkeren på søknadstidspunktet sannsynliggjøre det planlagte formålet med oppholdet.

• Søkeren må ha midler til å dekke reisen til og fra Schengen-territoriet samt oppholdet her. Alternativt kan en person bosatt i Norge garantere for midler til reise og opphold.

• Søkeren må ikke være innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på nekting av innreise.

• Søkeren må ikke anses som en trussel for Norges eller andre Schengen-lands offentlige orden, indre sikkerhet, folkehelse eller deres internasjonale forbindelser.
• Søkeren må som hovedregel legge fram dokumentasjon på reise-/sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen- land og ha en minstedekning på 30.000 Euro. Slik dokumentasjon må fremlegges ved utstedelse av visum. Det kan på nærmere bestemte vilkår gjøres unntak fra kravet om forsikring.

Det kan gjøres unntak fra retten til visum dersom utenrikspolitiske hensyn, grunnleggende nasjonale interesser eller innvandringsregulerende hensyn taler mot det, eller det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av andre bestemmelser i loven.
Visum kan også nektes dersom det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.

Innvandringsregulerende hensyn

Henvisningen til innvandringsregulerende hensyn innebærer at det ved avgjørelse av visumsøknader skal vurderes om det foreligger risiko for at utlendingen ved visumtidens utløp ikke frivillig vil forlate Norge. Dette hensynet vil særlig gjøre seg gjeldende ved visum for turist- og familiebesøk. Utlendingens returforutsetninger må vurderes individuelt. Er returforutsetningen usikker, må det vurderes om det foreligger velferdshensyn som tilsier at visum likevel bør innvilges. Individuelle forhold som kan ha betydning for returforutsetningen kan være tilknytningen til hjemlandet, ved eksempelvis fast arbeid og nær familie. Også eventuell erfaring med at personer fra søkers hjemland ikke frivillig reiser hjem ved visumperiodens utløp, samt utvandringspotensialet fra det aktuelle land, vil ha betydning. Returforutsetningene må vurderes opp mot velferdshensynene i saken. Velferdshensyn kan for eksempel være et ønske om å besøke nære slektninger, sykdom hos den/dem som bor i Norge, lang tid siden søker møtte den/dem som bor i Norge etc. I avveiningen skal det etter loven særlig legges vekt på barns behov for kontakt med foreldrene. Tvil knyttet til det oppgitte formålet for besøket kan videre være en selvstendig grunn til avslag, men vil ofte falle sammen med vurderingen av innvandringsregulerende hensyn.

Når vilkårene for besøksvisum, jf. foran, ikke er oppfylt, gir lovens § 11 adgang til å utstede et såkalt nasjonalt visum, dvs et visum som bare gir adgang til innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperioden. Det er et vilkår for utstedelse av slikt visum at det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller internasjonale forpliktelser.

Sist oppdatert 01.01.10