Betegnelsen «bosettingstillatelse» ble endret til permanent oppholdstillatelse i ny lov og forskrift.
Permanent oppholdstillatelse er regulert i lovens § 62 og forskriftens kapittel 11.
Permanent oppholdstillatelse innebærer rett til varig opphold i Norge. Tillatelsen gis uten tidsbegrensning og danner grunnlag for familieinnvandring. Den gir et utvidet vern mot bortvisning og utvisning.
Permanent oppholdstillatelse kan gis etter at utlendingen har vært i Norge de siste tre år med gyldig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Oppholdet må ha vært sammenhengende i den forstand som fremgår av utlendingsloven, forskriftens § 11-2 og forvaltningspraksis. Etter forvaltningspraksis godtas perioder uten tillatelse på til sammen tre måneder i løpet av treårsperioden. Det er et vilkår at utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg utenfor riket i mer enn syv måneder til sammen. Utlendingen behøver ikke å ha hatt tillatelse på samme grunnlag gjennom de tre årene, men vilkårene for respektive tillatelser må ha vært oppfylt gjennom hele gyldighetstiden. I forskriftens § 11-1 er det gjort enkelte unntak fra treårskravet.
Videre må det ikke foreligge forhold som kan gi grunnlag for utvisning etter lovens § 66. Er utlendingen mistenkt eller siktet for forhold som kan gi grunnlag for utvisning, stilles søknaden om permanent oppholdstillatelse i bero. Dersom det foreligger forhold som nevnt i § 66 og utlendingen ikke blir utvist, gis et tillegg i botiden. Lengden på tillegget er regulert i forskriftens § 11-5 og avhenger av hva slags reaksjon(er) de(t) straffbare forhold har medført og straffutmålingen.
Dersom utlendingen ble gitt første gangs oppholdstillatelse etter 1. september 2005, er det et vilkår at vedkommende har gjennomført minimum 250 timer norskopplæring og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. Dette gjelder personer mellom 16 og 55 år, og som ikke er fritatt av kommunen etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd.
Videre er det et vilkår at utlendingens identitet er avklart.
Det er forholdene på søknadstidspunktet, alternativt tidspunktet for tre års sammenhengende opphold i Norge dersom det ligger senere i tid, som er avgjørende for om vilkårene er oppfylt. Dersom vilkårene er oppfylt, har utlendingen etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse.
Dersom kravet til tre års oppholdstid ikke er oppfylt etter hovedregelen, skal det vurderes om permanent oppholdstillatelse likevel kan gis i medhold av forskriftens § 11-4. Det er et vilkår at utlendingen i minst det siste året har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I tillegg må utlendingen tidligere ha hatt langvarig opphold i riket med tillatelse, langvarig opphold på Svalbard eller det må foreligge særlig sterke rimelighetsgrunner.
Ved avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse vurderer utlendingsforvaltningen om utlendingen kan gis en fornyet tillatelse.
En permanent oppholdstillatelse faller bort når innehaveren har hatt bopel eller faktisk opphold utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år. I forskriftens § 11-8 er det nærmere regulert hva som anses som sammenhengende og når det kan gjøres unntak fra regelen om bortfall. Bestemmelsen regulerer også når utlendingen etter søknad kan gis adgang til opphold utenfor riket i mer enn to år uten bortfall av tillatelsen.
Sist oppdatert 30.06.11