UNE er administrativt underlagt Justisdepartementet (JD). Departementet kan ikke instruere om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker, unntatt i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Styring må skje gjennom lov og forskrift. Utover dette kan departementet instruere om prioritering av saker og om organisatoriske og administrative forhold.
I løpet av ti virkeår har UNE behandlet om lag 81 300 asylsaker, 43 200 andre saker etter utlendingsloven og 4650 statsborgersaker.
Nemndmøtene
Alle saker som inneholder vesentlige tvilsspørsmål, blir avgjort i nemndmøte. Vedtak i nemndmøte fattes kollegialt av tre personer; en nemndleder sammen med to nemndmedlemmer som er lekfolk. Nemndmedlemmene er ikke ansatt, men har verv i UNE og kalles inn etter behov. Vervet kan sammenliknes med å være meddommer i en domstol.
Antallet nemndmedlemmer er om lag 300. Halvparten oppnevnes etter forslag fra humanitære organisasjoner, den andre halvparten etter forslag fra Utenriksdepartementet, det departementet som har hovedansvaret for utlendingsforvaltningen, og Norges Juristforbund. De oppnevnes av Kongen i statsråd for fire år og kan gjenoppnevnes én gang.
UNEs nemndmøter kan settes med eller uten personlig frammøte av klageren. I asylsaker settes de fleste nemndmøtene med personlig frammøte. Når UNE ikke er i tvil om holdbarheten av klagerens forklaring, kan imidlertid nemndmøtet settes uten personlig frammøte, og det samme gjelder når klageren befinner seg i utlandet.
Stornemnd er ytterligere en avgjørelsesform i UNE og ble innført september 2005. Bestemmelsene om stornemnd innebærer at saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan avgjøres på denne måten. I stornemndbehandling deltar tre nemndledere og fire nemndmedlemmer, hvorav to som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner.
Avgjørelser i UNEs stornemnd har presedensvirkning for etterfølgende likeartede saker i UDI og UNE.
Organisering
UNE ledes av en direktør og to assisterende direktører og har for tiden 32 nemndledere. UNE har et juridisk sekretariat delt inn i to asylavdelinger med til sammen ni seksjoner og en oppholdsavdeling med fire seksjoner. Det juridiske sekretariatet forbereder saker for nemndmøter og nemndledere.
I tillegg har UNE juridiske støttefunksjoner under direktør og avdelingsdirektører, og administrative og praktiske støttefunksjoner knyttet til IT, økonomi, personal, kommunikasjon, publikumsservice og kontorfunksjoner, herunder innkalling av nemndmedlemmer, klagere, advokater, tolker og andre som skal delta under nemndmøtebehandling.
I likhet med direktøren må UNEs nemndledere fylle kravene til dommere, og de ansettes på åremål. Nemndlederne oppnevnes av Kongen i statsråd for åtte år og kan ikke gjenoppnevnes. Direktøren oppnevnes for seks år, med mulighet for én gjenoppnevning.
Saker som ikke inneholder vesentlige tvilsspørsmål, kan etter loven avgjøres av en nemndleder eller av sekretariatet. Sekretariatet er kun gitt avgjørelsesmyndighet i kurante saker. Sakene behandles alltid av minst to personer. Det er nemndlederne som er gitt kompetanse til å vurdere avgjørelsesform (vedtaksnivå), der vedtaksmyndigheten ikke etter generelle retningslinjer tilligger sekretariatet. Nemndlederne skal herunder vurdere om det foreligger vesentlige tvilsspørsmål i den enkelte sak.
Landinformasjon
I saker med behov for særlig landkunnskap har UNE tilgang til landrådgivere fra den faglig uavhengige enheten Landinfo, som bidrar med landkunnskap til både UNE, UDI og JD. Landrådgiverne framlegger faktainformasjon og landvurderinger både i sekretariatet, overfor nemndlederne og i nemndmøter, noe som ofte er svært viktig av hensyn til sakenes opplysning. Etter UNEs initiativ ble det opprettet en ny webportal på landinfo.no hvor også partsinteresser og offentligheten kan finne mye av den samme landinformasjonen. Sammen med UNEs praksisbase på une.no og UNEs årlige praksisrapporter, er landinfo.no et viktig bidrag til større åpenhet på utlendingsfeltet.
Personal og økonomi
For å sikre korrekt saksbehandling i henhold til utlendingsloven, statsborgerloven og forvaltningsloven har UNE høy prioritet på å rekruttere inn korrekt og tilstrekkelig kompetanse. UNE jobber aktivt med utvikling av den kompetanse virksomheten besitter.
Det arrangeres bl.a. ulike interne kurs der både eksterne og interne krefter er sentrale i det tilbudet UNE gir sine ansatte. Opplæring og utvikling er relatert til både faglige problemstillinger og temaer av mer administrativ art. Målet er et godt arbeidsmiljø, god faglig kvalitet og økt effektivitet. Ved inngangen til 2010 ble det gjennomført diverse ekstra kursaktivitet som følge av overgangen til ny utlendingslov.
Alle nye medarbeidere i UNE gjennomgår et introduksjonsprogram der sentrale deler ved UNEs kjernevirksomhet står i fokus. Blant annet er fokuset på opplæring i menneskerettigheter sentralt og en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet. Som statlig virksomhet legger UNE også til rette for at ansatte kan ta relevant etter- og videreutdanning og støtter slike tiltak økonomisk.
UNE er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), og sykefraværet har vært lavt; 4,1 prosent i 2010. UNE hadde 374 ansatte ved årsskiftet 2010/2011, og turnoveren gjennom året var 9,5 prosent. Kjønnsfordelingen var 68 prosent kvinner og 32 prosent menn. En arbeidsmiljøundersøkelse i 2010 viste stor grad av tilfredshet blant medarbeiderne, enda bedre resultater enn i tilsvarende undersøkelse i 2007.
UNE har siden 2008 vært preget av en kraftig oppbygging, som følge av behov for større saksbehandlingskapasitet, og antall vedtak kom i 2010 opp i over 18 000, det høyeste i UNEs historie. UNEs totale utgifter i 2010 var om lag 255 millioner kroner.
Kjerneverdier, dilemmaer mv.
UNEs kjerneverdier med tilhørende handlingsregler er etablert gjennom en bred prosess med bidrag fra alle ansatte og er retningsgivende for hvordan vi skal opptre og fungere både utad og internt.
Sist oppdatert 20.juli 2011