Gå direkte til innhold
Forsiden Om UNE Interne retningslinjer IR av 28.04.10 om fastsettelse av utreisefrist og underreting om vedtak

IR av 28.04.10 om fastsettelse av utreisefrist og underreting om vedtak

Formål:

Gi retningslinjer om fastsettelse av utreisefrist og registrering av denne i DUF, og rutiner for underretning om vedtak.

1. Innledning

Det følger av utlendingsloven § 90 sjette ledd at vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise med en gang eller innen en fastsatt frist. Av utlendingsforskriften § 17-14 fremgår det at utreisefrist fastsettes av UDI eller UNE. Etter nærmere retningslinjer fra departementet kan utreisefrist også fastsettes av politiet.

Når UNE fastsetter utreisefrist, skal det alltid gis melding om vedtaket og den fastsatte utreisefristen til Politiets utlendingsenhet (PU) i asylsaker og til det aktuelle politidistriktet i øvrige saker. Dette skal normalt skje ved at det sendes kopi av vedtaket/beslutningen og følgebrevet med utreisefristen.

I saker hvor UNE har ansvaret for å fastsette utreisefrist har vi også ansvaret for å underrette klageren om vedtaket og utreisefristen, og gjøre klageren kjent med hvordan han/hun skal forholde seg. I forbindelse med underretning skal det vises til ordningen med frivillig retur gjennom IOMs returprogram. Klageren skal også informeres om at eventuelle spørsmål knyttet til utreisefristen eller til effektueringen av vedtaket skal rettes til PU i asylsaker og til det aktuelle politidistriktet i øvrige saker.

2. Når skal UNE fastsette utreisefrist?

Det skal som hovedregel fastsettes utreisefrist i saker der vedtaket innebærer at klageren har plikt til å forlate Norge.

Selv om det foreligger et slikt vedtak skal UNE likevel ikke fastsette utreisefrist dersom:

o UDI ikke har gitt utsatt iverksetting, da UDIs utreisefrist i disse tilfellene fortsatt gjelder. I disse tilfellene skal det i vedtaket vises til tidligere fastsatt utreisefrist og at denne fortsatt står ved lag. Dette gjelder med mindre spesielle forhold tilsier at vi likevel setter ny frist, jf. i denne forbindelse punkt 3.2 nedenfor.

o Saken behandles etter Dublin II-forordningen. På grunn av de beviskravene som stilles i forbindelse med utreise, jf Dublin II-forordningen artikkel 16 nr 4, blir ikke asylsøkeren oppfordret til å dra på egenhånd.

o Saken er en utvisningssak. PU eller politidistriktet skal fastsette utreisefrist i alle utvisningssaker der det er aktuelt å sette utreisefrist.

o Saken behandles og avgjøres samtidig med en utvisningssak, jf. kulepunktet over. I disse tilfellene skal PU eller politidistriktet sette en felles utreisefrist i begge sakene.

Når det gjelder situasjoner hvor UNE kan overlate til PU eller det lokale politidistriktet å fastsette utreisefristen, vises det til punkt 6.

3. Utreisefristens lengde

3.1. Standard utreisefrist

Det følger av lovens § 90 sjette ledd annet punktum at utlendingen plikter å forlate ri¬ket innen tre uker etter at vedkommende har mottatt underretning om vedtaket dersom ikke annen frist er fastsatt.

Standard utreisefrist der UNE fastsetter utreisefrist settes til fire uker i alle saker fra den dagen vedtaket blir sendt ut og fristen registrert i DUF.

Det er ikke nødvendig å begrunne utreisefristens lengde i vedtaket, med mindre særlige forhold tilsier at det er hensiktsmessig. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt dersom det er anmodet om en forlenget frist på grunn av avvikling av arbeid, skole, medisinsk behandling osv.

3.2. Utvidet utreisefrist

Det vil i enkelte tilfeller være aktuelt å gi utvidet utreisefrist. I saker hvor vedtakskompetansen ligger hos nemndleder, eller saken er avgjort i nemndmøte, er det nemndlederen som tar endelig beslutning om hvilken utreisefrist som skal settes. Nemndleder gir skriftlig beskjed til sekretariatet om fristen som er besluttet ved å føre den på sekretariatets utkast til vedtak/beslutning eller merknader til nemndmøtet. Der nemndleder ikke har gitt særskilte bemerkninger, benyttes standard utreisefrist.

I saker hvor sekretariatet har delegert vedtakskompetanse, jf. IR -10-11-05, tas denne beslutningen av sekretariatet.

3.2.1. Særlig om tuberkuløs sykdom
En klager som er under utredning eller som mottar behandling for tuberkuløs sykdom, skal ikke pålegges å forlate Norge før mistanke om tuberkuløs sykdom er avkreftet eller behandlingen er fullført. Unntak kan gjøres i enkelttilfeller dersom det ut fra muligheten for videre behandling er helsefaglig forsvarlig eller dersom særlige grunner taler for det. Se forskriftens § 17-14 annet ledd.

Dersom UNE i forbindelse med behandlingen av saken mottar opplysninger om at klageren er til utredning eller mottar behandling for tuberkulose, må det vurderes konkret om utreisefristen skal utvides og hvor lang utreisefrist som eventuelt skal settes. Det skal i disse tilfellene være fremlagt dokumentasjon fra behandlende lege og det vil være naturlig at man tar utgangspunkt i de vurderinger som fremkommer der. Ved eventuelle nye opplysninger etter vedtaket om at behandlingen f. eks. likevel ikke er fullført skal klageren henvises til å ta opp dette med PU eller lokalt politidistrikt.

Når det gjelder situasjoner hvor ”særlige grunner” kan tale for at en uttransportering gjennomføres på tross av at klageren er til utredning eller behandling, tenkes det i første rekke på saker som gjelder utvisning på grunn av hensynet til grunnleggende nasjonale interesser.

3.2.2. Konkret vurdering
Det er også adgang til å fastsette utvidet utreisefrist i sak ut fra en konkret vurdering.

Dette vil kunne være aktuelt der klageren f. eks har dokumentert at han/hun er under medisinsk utredning og/eller tidsbestemt behandling som ikke bør avbrytes. Det må i utgangspunktet dreie seg om helsemessige forhold som er slikt alvor og slik karakter at det fremstår som utilrådelig å sende vedkommende tilbake før behandlingen er avsluttet, eller videre behandling kan gjenopptas i hjemlandet. Det skal i disse tilfellene være fremlagt dokumentasjon fra lege og det vil være naturlig at man tar utgangspunkt i de opplysninger som fremkommer der. Utvidet utreisefrist bør ikke overskride tre måneder.

3.2.3 Generelle forhold
Dersom det gjør seg gjeldende generelle landspesifikke forhold, som innebærer at retur ikke med rimelighet lar seg gjennomføre innen normalfristen, gjør sekretariatet nemndleder oppmerksom på seksjonens anbefalinger når det gjelder hvilken utreisefrist som bør settes.

3.2.4 Søknad om oppholdstillatelse i Norge på annet grunnlag
Utvidet utreisefrist skal derimot ikke gis fordi klageren har søkt, eller planlegger å søke, om opphold i Norge på et annet grunnlag. Dette da spørsmålet om hvorvidt klageren skal kunne oppholde seg i riket i forbindelse med en ny søknad etter utlendingsloven avgjøres av UDI. 

4. Ansvarsfordelingen

Sekretariatet
 
o Forbereder saken i tråd med IR-10-11-01, og gjør nemndleder oppmerksom på eventuelle forhold i saken som er relevante i en vurdering av om det skal gis utvidet utreisefrist. I saker hvor vedtakskompetansen er delegert til sekretariatet i tråd med IR -10-11-05 fastsetter sekretariatet fristens lengde.

o Saksbehandler informerer Dokumentsenteret om hvorvidt UNE skal sette utreisefrist i saken og hvor lang frist som eventuelt skal settes. Dette gjøres i aktivitetstrinnet i DUF som heter ”Oversend sak til serviceenhet”. I dialogboksen som kommer opp skal saksbehandler sette ”ja” eller ”nei” på spørsmålet om hvorvidt det skal settes utreisefrist og også oppgi hvilken utreisefrist som skal settes. Utreisefrist skal også registreres i DUF på alle medfølgende barn, og saksbehandler må derfor gjenta opplysningene på hvert barn(a).

o Dersom klageren ikke har kjent adresse og ikke er representert ved advokat eller fullmektig, skal saksbehandler gi beskjed til Dokumentsenteret om at underretning ikke er mulig og at det skal overlates til PU eller politidistriktet å fastsette utreisefristen og underrette om vedtaket og fristen.

Nemndleder:

o Vurderer om det er opplysninger i saken som tilsier at det skal gis utvidet utreisefrist og fastsetter eventuelt en konkret dato i disse sakene. Nemndleder gir skriftlig beskjed til sekretariatet om fristen som er satt ved å påføre den på sekretariatets utkast til vedtak/beslutning eller merknader til nemndmøtet. Der nemndleder ikke har gitt særskilte bemerkninger, er det standard utreisefrist som skal benyttes.

o Hvis det er konkrete forhold i saken som tilsier at klageren mest sannsynlig vil unndra seg iverksetting, vurderer nemndleder om det bør overlates til PU eller politidistriktet å fastsette utreisefrist og underrette klageren og advokaten om vedtaket. Nemndleder skriver da et eget brev som legges ved vedtaket når det sendes til PU eller politidistriktet. UNE skal i disse tilfellene ikke sende kopi av vedtaket til klageren eller advokat/fullmektig.

o Vurderer om det av andre grunner anses som hensiktsmessig med personlig underretning om vedtaket og om det derfor bør overlates til PU eller politiet å fastsette utreisefrist og underrette om vedtaket, se punkt 6. Nemndleder gir skriftlig beskjed slik som beskrevet i annet kulepunkt.

Serviceseksjonen/Dokumentsenteret

o Registrerer utreisefristen i DUF. Registreringen av utreisefrist utføres i aktivitetstrinnet ”Sett / registrer utreisefrist”. DUF foreslår automatisk en frist på fire uker fra dagens dato, og denne datoen blir flettet inn i brevmalen ”UNE brev utreisefrist”. Dokumentsenteret skal sjekke at informasjonen i følgebrevet hvor fristen fremgår er korrekt og legger brevet ved i alle saker hvor det er satt utreisefrist.

o Det skal også alltid gis melding om vedtaket og den fastsatte utreisefristen til PU i asylsaker og til det aktuelle politidistriktet i øvrige saker. Dette gjøres ved at det sendes kopi av vedtaket/beslutningen og følgebrevet med utreisefristen. Utsendelsen av vedtaket og følgebrevet med fristen skal registreres i DUF.

o Dersom saksbehandler har gitt beskjed om at klageren ikke har kjent adresse og ikke er representert ved advokat eller fullmektig, gjør Dokumentsenteret en anmerkning i DUF om at underretning ikke er gitt og at det ikke er fastsatt utreisefrist.

o Håndterer vedtak mv som kommer i retur, se punkt 5.3.

5. Underretning om vedtaket og fristen

I de saker hvor UNE har ansvaret for å fastsette utreisefrist har vi også ansvaret for å underrette klageren om vedtaket og utreisefristen.


5.1 Klageren er representert av advokat eller annen person med fullmakt

Dersom klageren er representert av en advokat eller annen fullmektig forholder UNE seg til fullmektigen og sender vedtaket og følgebrevet med frister til denne, jf. forvaltningsloven § 12 tredje ledd annet punktum. Kopi av vedtaket kan bare sendes andre dersom det er fremlagt fullmakt fra klageren. Klageren anses for å ha fått kjennskap til vedtaket og utreisefristen når hans eller hennes advokat, eller annen fullmektig med fullmakt, har mottatt vedtaket.


5.2 Klageren representerer seg selv

I disse tilfellene sendes vedtaket og følgebrevet med frister til klagerens registrerte adresse i DUF.


5.3 Vedtaket kommer i retur

Dersom vedtaket blir sendt i retur, skal Dokumentsenteret registrere dette som en inngående korrespondanse i DUF og skrive i kommentarfeltet at vedtaket er kommet i retur og at det ikke er forkynt. 

Dersom vedtaket ble sendt advokat, skal Dokumentsenteret undersøke om advokaten er registrert med ny adresse i advokatregisteret. Dersom vedtaket ble sendt annen fullmektig eller klageren selv, undersøker Dokumentsenteret om DSF har oppdaterte adresseopplysninger. Det settes som hovedregel ingen ny frist i disse tilfellene. Vedtaket sendes på nytt med ny adresse påført den opprinnelige konvolutten.

Er det tvil om hvorvidt klageren selv kan klandres for at vedtaket ble sendt til feil mottaker eller adresse, eller det av andre grunner oppstår tvil om hvorvidt det bør settes ny frist, forelegger Dokumentsenteret spørsmålet for saksbehandler.

I en slik vurdering skal det ses hen til at alle som er registrert i Folkeregisteret har meldeplikt ved skifte av bostedsadresse innenfor Norge og ved flytting til utlandet, jf. folkeregisterloven §§ 1, 7 og 8. Den alminnelige meldeplikten etter folkeregisterloven gjelder også for utlendinger med oppholdstillatelse i Norge. Utlendinger har i tillegg særskilt plikt til å melde flytting etter bestemmelsene i utlendingsloven § 19 første og annet ledd og utlendingsforskriften §§ 4-22 første ledd og 4-23. Det følger av forskriftens § 4-23 annet ledd at skriftlig melding skal gis til politiet senest innen en uke etter flytting.

Dersom klageren ikke har advokat/fullmektig og er registrert forsvunnet/ikke har kjent adresse kan UNE be PU i asylsaker og det lokale politidistrikt i øvrige saker om å underrette klageren om vedtaket dersom klagerens oppholdssted igjen blir kjent. Dokumentsenteret skriver en egen notis i DUF.

6. PU eller politidistriktet underretter om vedtaket og setter utreisefrist

PU eller politidistriktet skal fastsette utreisefrist i alle utvisningssaker der det er aktuelt å sette utreisefrist. Dersom det samtidig med utvisningsvedtaket også er fattet vedtak i asylsak, skal PU sette felles utreisefrist i begge sakene. Dersom det samtidig med utvisningsvedtaket er fattet vedtak i øvrige saker, fastsetter det lokale politidistriktet utreisefristen i begge sakene.

UNE kan i enkeltsaker overlate til PU i asylsaker, eller politidistriktet i øvrige saker, å fastsette utreisefrist dersom det er konkrete holdepunkter for at klageren vil kunne unndra seg effektuering av vedtaket. Nemndleder foretar denne vurderingen og skriver et brev som sendes til PU eller politidistriktet sammen med vedtaket, se punkt 4.

UNE kan også overlate til PU eller politidistriktet å fastsette utreisefrist i enkeltsak dersom særskilte forhold gjør det hensiktsmessig. Det vil for eksempel kunne være aktuelt dersom klageren ikke har advokat og det er fremlagt dokumentasjon på alvorlige psykiske problemer mv.

UNE kan videre overlate til PU eller det aktuelle politidistrikt å fastsette utreisefrist for nærmere angitte grupper av saker, for eksempel saker hvor det har vært en kortvarig returstans eller lignende. UNE skal i slike tilfeller orientere PU om at returstansen er opphevet. 

7. Spesielt om omgjøringsanmodninger

UNE må vurdere om innkommet brev, telefaks mv er å anse som en omgjøringsanmodning eller kun anmodning om utsettelse av utreisefristen. Det skal i sistnevnte tilfelle henvises til PU i asylsaker eller lokalt politidistrikt i andre saker. Er det tvil, behandles henvendelsen som en anmodning om omgjøring, jf. IR 10-11-04.

Det skal bare settes ny utreisefrist dersom UNE har gitt utsatt iverksetting i forbindelse med en anmodning om omgjøring. Den nye utreisefristen fastsettes i tråd med de rutiner og retningslinjer som gjelder for klagesaker. Den nye utreisefristen registreres i DUF på UNEs vedtak i klagesaken.

Terje Sjeggestad
direktør