1. Innledning
Dersom UNE ved behandlingen av en utlendingssak mottar opplysninger om
at et barn blir eller kan bli utsatt for omsorgssvikt, kan det foreligge en plikt til
å oversende nødvendige opplysninger vedrørende barnets omsorgssituasjon
til barnevernstjenesten. Dette skjer ved at det sendes en
bekymringsmelding.
2. Plikt til å gi opplysning til barnevernstjenesten
Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever
under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp
og omsorg til rett tid, jf. barnevernloven (bvI) § 1-1. Barnevernstjenesten har
rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn
til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter
barnevernloven, jf. bvl § 4-3. Det skal legges vekt på å finne tiltak som er til
det beste for det enkelte barn, jf. bvl 4-1. Der det foreligger risiko for
kjønnslemlestelse kan f.eks barnevernstjenesten beslutte at barnet skal
bringes til sykehus eller lignende for medisinsk undersøkelse, jf bvl § 4-3.
2.1. Utlendingsforskriften § 17-6
"Dersom det ved behandlingen av saker som vedrører barn, fremkommer
opplysninger som gir grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for
andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet har vist vedvarende
alvorlige atferdsvansker, har utlendingsmyndighetene, og ansatte i
asylmottak, plikt til å gi opplysninger til kommunens barnevernstjeneste uten
hinder av taushetsplikt, jf. barnevernloven § 6-4 annet ledd."
2.2. Når foreligger det opplysningsplikt?
Når det fremkommer opplysninger som gir grunn til å tro at barn blir
mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig
omsorgssvikt, skal UNE varsle barnevernstjenesten. Kravet "grunn til å tro"
innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet utsettes
for alvorlig omsorgssvikt, dvs at barnet kan ta vesentlig skade av å bli
værende i eksisterende omsorgssituasjon.
Det må foreligge mer enn en vag mistanke, men det gjelder ikke noe krav
om sikker kunnskap. Det stilles ikke krav om at en positivt vet eller kan
dokumentere at mishandling, for eksempel kjønnslemlestelse, er planlagt
eller fremstår som mest sannsynlig. Hvorvidt det foreligger en begrunnet
bekymring vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering av en rekke
forhold. Ved vurderingen av hvorvidt et barn risikerer kjønnslemlestelse, kan
bl.a. følgende være av betydning:
• Foreldrenes holdning til kjønnslemlestelse
• Om barnet har søsken som er kjønnslemlestet
• Om moren/andre kvinnelige slektninger er kjønnslemlestet
• Opplysninger om forestående utenlandsreise/hjemreise
Det vises til "Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til
kjønnslemlestelse" på Barne- og likestillingsdepartementets nettside.
2.3. Pålegg fra barnevernstjenesten
I medhold av bvl § 6-4 annet ledd foreligger det også opplysningsplikt der
det mottas pålegg fra barnevernstjenesten om å gi bestemte opplysninger.
Ved pålegg er det barnevernstjenesten som skal vurdere og definere om
opplysningsplikten foreligger og hvilke opplysninger som er relevante.
Barnevernstjenesten må imidlertid til en viss grad konkretisere hva slags
opplysninger som skal gis.
UNE kan bare pålegges å gi opplysninger som UNE har, og kan ikke
pålegges å innhente nye opplysninger på vegne av barnevernstjenesten.
2.4. Prioritet
Når opplysningsplikten inntrer, skal opplysningene så raskt som mulig
oversendes til barnevernstjenesten.
3. Forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt
Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter
andre lover, jf utlendingsforskriften § 17-6.
Dersom det, etter at barnevernstjenesten har undersøkt saken, skulle vise
seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga
opplysningene til barnevernstjenesten likevel ikke brutt sin taushetsplikt. Så
lenge det på det tidspunktet opplysningene ble gitt var grunn til å tro at
barnet ble mishandlet eller at det forelå andre former for alvorlig
omsorgssvikt, har den som ga opplysningene til barnevernstjenesten gjort
det som var vedkommendes plikt.
4. Bekymringsmeldingen
4.1. Beslutningen
Den ansvarlige nemndleder avgjør hvorvidt det foreligger opplysningsplikt i
medhold av utlendingsforskriften § 17-6 og bvl § 6-4 annet ledd. I de
tilfellene der UNE mottar de aktuelle opplysningene før saken er oversendt
nemndleder, er det ansvarlig seksjonssjef som tar beslutningen.
Vedkommende sørger for at den vurderingen som foretas nedtegnes skriftlig
og legges på den generelle saken sammen med bekymringsmeldingen, jf.
pkt. 4.4.
4.2. Utarbeidelse, undertegning, registrering og oversendelse
Den som har avgjort at UNE har opplysningsplikt skal sørge for at
bekymringsmeldingen så raskt som mulig blir utarbeidet, undertegnet,
registrert og oversendt til barnevernstjenesten i den kommunen barnet bor.
Etterfølgende kontakt
Vedkommende har dessuten ansvaret for eventuell etterfølgende kontakt
med barnevernstjenesten vedrørende bekymringsmeldingen, for eksempel
om barnevernstjenesten har spørsmål i tilknytning til meldingen.
4.3. Innhold
Det skal utarbeides en skriftlig bekymringsmelding på bakgrunn av de
opplysningene UNE har mottatt. Meldingen bør i alle fall innholde
opplysninger om:
- navn og adresse på barnet og foreldrene
- barnets/foreldrenes oppholdsstatus
- en nærmere beskrivelse av opplysningene som danner grunnlaget
for bekymringsmeldingen
- en begrunnelse for hvorfor det foreligger en begrunnet bekymring for
alvorlig omsorgssvikt
4.4. Nærmere om registrering
Ved registrering av sak om bekymringsmelding må taushetsplikten ivaretas
etter Forvaltningsloven § 13, jf. Offentleglova § 13, jf. Lov om
barneverntjenester § 6-7.
Bekymringsmelding skal registreres som egen sak for barnet i P360 slik:
Bekymringsmelding @ fornavn etternavn f ddmmåååå
Søsken kan registreres på samme sak. Kopi av bekymringsmeldingen
dokumentføres som 0-dok i barnets DUF-sak.
Terje Sjeggestad
direktør
Sist oppdatert 09.04.2010