1. Habilitet etter forvaltningsloven
Habilitetsreglene i forvaltningsloven (fvl) gjelder for UNEs virksomhet. Fvl § 6 første og annet ledd lyder:
”En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken.
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.”
Fvl § 8 første ledd lyder:
”Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.”
I tilfeller som nevnt i annet punktum anses direktøren som nemndledernes nærmeste overordnede.
Bestemmelsene gjelder både for UNEs ansatte og for nemndmedlemmene. Nemndmedlemmene skal i hver sak uttrykkelig spørres om de vet noe som kan gjøre dem inhabile til å gjøre tjeneste i saken.
I tillegg til bestemmelsene i forvaltningsloven er det behov for noen særskilte retningslinjer for UNEs ansatte.
2. Ansatte i UNE som tidligere har vært ansatt i Utlendingsdirektoratet (UDI), som har byttet stilling/funksjon i UNE eller som har vært advokat i utlendingssaker
(1) Det fremgår av brev av 02.01.2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet at ansatte i UDI ”som innehar stilling som innebærer fullmakt til å fatte vedtak i enkeltsaker, ikke kan gis permisjon i forbindelse med overgang til stilling i UNE som kan innebære fullmakt til å fatte beslutning i klagesaker etter utlendingslovgivningen (nemndleder og seksjonssjef)”.
En naturlig konsekvens av dette er at rådgivere og saksbehandlere i UNE som har permisjon fra UDI ikke kan gis beslutningsmyndighet (lederjobb eller annenhåndsfullmakt) på vegne av UNE/sekretariatet uten at permisjonen fra UDI først er opphevet. Seksjonssjefen må ta opp dette forholdet med den aktuelle ansatte før ny stilling eller fullmakt ev. blir gitt.
Ingen i UNE skal treffe avgjørelse i – eller behandle – sak som vedkommende selv har truffet avgjørelse i (formelt eller reelt) i UDI som førsteinstans.
(2) En seksjonssjef som kommer fra nemndlederstilling, skal ikke treffe avgjørelse i – eller behandle – anmodning om omgjøring i en sak vedkommende tidligere har avgjort/deltatt i avgjørelsen av som nemndleder. Slik sak må overføres til en annen seksjon. En nemndleder som kommer fra seksjonssjefstilling, skal ikke treffe avgjørelse i – eller behandle – anmodning om omgjøring i en sak vedkommende tidligere har avgjort som seksjonssjef.
(3) Den som har vært advokat for klienter i utlendingssaker, kan ikke avgjøre klager fra disse klientene. Vedkommende kan heller ikke avgjøre klager fra personer som har en tidligere kollega som advokat.
(4) Ansatte i UNE har ansvar for å se til at man ikke kommer i en situasjon som nevnt foran. Dersom det ved en feiltakelse likevel skjer og det er tale om en sekretariatsansatt, skal vedkommende straks tre ut av saken og underrette nærmeste administrativt overordnede om forholdet. Den overordnede bestemmer umiddelbart hvem som skal tre inn i den nye behandlingen av saken. Dersom en nemndleder får tildelt en sak som vedkommende i henhold til det foranstående ikke skal behandle, skal saksbehandleren sørge for at systemet utpeker en annen nemndleder.
3. Spesielt om nemndlederes habilitet
3.1 Klagesaker
Fvl § 6 første ledd gjelder forhold som den enkelte nemndleder må vurdere konkret på individuelt grunnlag.
Når det gjelder § 6 annet ledd, kan det pekes på noen forhold som kan oppstå i flere saker og eventuelt gjøre en nemndleder inhabil fordi ”andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet … Det kan også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.”
Når en nemndleder samtidig har mer enn én sak til avgjørelse der samme klager er part, innebærer ikke dette at nemndlederen er inhabil til å behandle noen av sakene. Det samme gjelder når en nemndleder er blitt tildelt en sak fra en klager som tidligere har fått medhold av nemndlederen i en annen sak. Når en nemndleder er blitt tildelt en sak fra en klager som tidligere har vært part i en sak der nemndlederen ikke tok klagen til følge, bør nemndlederen vurdere sin habilitet etter fvl § 6 annet ledd. Fordi det ikke kan utelukkes at det inntrykket nemndlederen fikk av klageren, uansett sakens avgjørelsesform, vil kunne overføres på den nye saken, kan hensynet til tillit til nemndas vedtak tale for en ny nemndleder i saken. Har parten reist ugildhetsinnsigelse, jf § 6 annet ledd siste punktum, er dette et moment som taler for at en annen nemndleder overtar saken.
En nemndleder kan også ha fått seg tildelt en sak der klageren er et nært familiemedlem av klageren i en sak nemndlederen tidligere har avgjort. Også slike tilfeller bør vurderes etter retningslinjene i foregående avsnitt, men det skal mer til for å konstatere inhabilitet etter fvl § 6 annet ledd. En ugildhetsinnsigelse vil imidlertid også her tale for at en annen nemndleder overtar saken.
3.2 Omgjøringsanmodninger
UNEs praksis er at en nemndleder i utgangspunktet ikke er inhabil til å behandle en omgjøringsanmodning i en sak der nemndlederen avgjorde, eller deltok i avgjørelsen av, klagesaken, jf. pkt. 6 i IR-10-11-06 om valg av avgjørelsesform i UNE, der det står: ”Omgjøringsanmodning kan avgjøres av en nemndleder, fortrinnsvis av den nemndlederen som avgjorde klagen, …”
Unntaksvis kan det ha oppstått omstendigheter i tiden etter klagevedtaket som gjør vedkommende nemndleder inhabil etter fvl § 6 til å behandle en anmodning om omgjøring. Dette må avgjøres etter en konkret vurdering. Det har mindre betydning om ugildhetsinnsigelse er reist av en part på dette stadiet. Mange klagere vil ønske å få saken vurdert av en ny nemndleder, samtidig som utgangspunktet er at habilitetsspørsmålet ikke har endret seg etter vedtaket i klagesaken.
3.3 Fremgangsmåte når en nemndleder vil overlate til en annen nemndleder å behandle en klage eller omgjøringsanmodning
Nemndlederen skriver et notat i saken der grunnen til inhabiliteten angis, med kopi til stabsrådgiveren. Saksbehandleren sørger for at systemet utpeker en annen nemndleder.
Terje Sjeggestad
direktør