Gå direkte til innhold
Forsiden Om UNE Interne retningslinjer IR av 01.01.10 om behandling av anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak

IR av 01.01.10 om behandling av anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak

Formål: Ha gode saksbehandlingsregler og legge til rette for likebehandling.

Behandling av anmodninger om omgjøring (OMG)
OMG av avslag i sak om familieinnvandring
Når en OMG anses som en ny sak
OMG eller utsatt iverksetting?
OMG fra utlending i utlandet

1.  Behandling av anmodninger om omgjøring

1.1
UNE har plikt til å besvare anmodninger om omgjøring av vedtak i klagesak.

Når det gjelder avgjørelsesform for anmodninger om omgjøring, vises det til pkt. 6 i IR-10-11-06 om valg av avgjørelsesform i UNE og pkt. 1.3 i IR-10-11-05 om delegering av vedtakskompetanse til sekretariatet. Når det gjelder adgangen til å møte personlig når det er besluttet å behandle en omgjøringsanmodning i nemndmøte eller stornemnd, vises det til pkt. 4 i IR-10-12-02.

Anmodninger om omgjøring av vedtak er en stor belastning på saksbehandlingsapparatet og forsinker behandlingen av klagesakene. Nedenfor gis det retningslinjer om behandling av omgjøringsanmodninger i den hensikt å gjøre arbeidsbelastningen minst mulig samtidig som utlendingenes rettssikkerhet ivaretas.

Bestemmelser nedenfor som knytter seg til spørsmål om utsatt iverksetting, gjelder ikke for statsborgersaker. For øvrig gjelder bestemmelsene så langt de passer for slike saker.

1.2
Følgende vilkår må normalt være oppfylt for at en anmodning om omgjøring skal bli realitetsbehandlet:

1) Dersom en anmodning om omgjøring fremsettes av andre enn en advokat/advokatfullmektig, skal det vedlegges skriftlig fullmakt fra utlendingen i overensstemmelse med de krav som gjelder for saker etter forvaltningsloven.

2) På samme måte som i ordinære klagesaker vil UNE bare forholde seg til én fullmektig. Dersom en annen fullmektig enn den som representerte utlendingen i klageomgangen sender inn anmodning om omgjøring, skal det vedlegges skriftlig fullmakt fra utlendingen i overensstemmelse med 1) foran.

3) Også helseerklæringer som sendes inn som vedlegg til omgjøringsanmodninger, bør være i samsvar med retningslinjer i kapittel 7 i rundskriv IS-9/2006 fra Sosial- og helsedirektoratet, jf. pkt. 2.1 i IR-10-14-01 om behandling av asylsaker med anførsler om helsemessige forhold.

4) I den utstrekning det sendes inn tilleggsdokumenter som helseerklæringer, attester o.a. på andre språk enn norsk, skal det redegjøres uttrykkelig for innholdet og hvilken betydning opplysningene antas å ha for saken.

5)  Det skal opplyses om utlendingen har kjent oppholdssted i riket, er gått i dekning eller er reist ut av landet.

Dersom foranstående vilkår ikke er oppfylt, kan anmodningen om omgjøring avvises på dette grunnlaget. Det vil da være mulig å fremsette en ny omgjøringsanmodning som fyller kravene for å bli realitetsbehandlet.

Personer som er i kirkeasyl eller som på annen måte har unndratt seg effektuering, skal få en anmodning om omgjøring behandlet uten å måtte forlate sitt oppholdssted.

1.3
Det skal raskt tas stilling til om en omgjøringsanmodning inneholder nye opplysninger av en slik art at det er nødvendig å gi utsatt iverksetting av vedtaket for å kunne ta stilling til opplysningene.

Enten det er gitt utsatt iverksetting eller ikke, skal en anmodning om omgjøring realitetsbehandles, med mindre den avvises i henhold til pkt. 1.2, 3.1 eller 5. Svar på anmodninger som ikke er gitt utsatt iverksetting prioriteres foran anmodninger der utsatt iverksetting er gitt.

Dersom det anlegges søksmål mot UNE i sak hvor det er innkommet en ubesvart omgjøringsanmodning, skal anmodningen så vidt mulig realitetsbehandles og besvares før rettssaken.

Når UNE ber om nye opplysninger i tilknytning til en omgjøringsanmodning, skal det fremgå klart om det gis utsatt iverksetting eller ikke.

1.4
Saksbehandleren må sjekke om klageren står oppført med riktig advokat i DUF i henhold til omgjøringsanmodningen. Dette gjøres i aktivitetstrinnet ”Kontroller saksopplysninger”. Er en annen advokat oppført her, må dette endres til riktig advokat innen fem dager. Fem dager etter anmodningens dato for ankomst til UNE vil det bli sendt ut en automatisk melding i DUF til den advokaten som står oppført i DUF, der det opplyses om saksbehandlingstid for besvarelse av anmodningen.

For at automatisk melding skal bli sendt ut, må klageren enten ha advokat med norsk adresse eller selv ha adresse i riket. Har klageren begge deler, sendes meldingen til advokaten (jf. forvaltningsloven § 12 tredje ledd). Har ikke klageren advokat, men adresse i riket, sendes meldingen til klageren.

1.5
I utgangspunktet vil en anmodning om omgjøring være besvart før et vedtak som innebærer at utlendingen har plikt til å forlate landet, blir effektuert. Imidlertid har UNE bedt politiet om fortsatt å forholde seg på følgende måte i forbindelse med uttransporteringer:

Politiet skal sjekke om det er registrert noen ubesvart omgjøringsanmodning i saken. I så fall skal politiet kontakte UNE pr. telefon før uttransportering kan skje. I denne forbindelse skal den aktuelle personen i UNE ta endelig stilling til anmodningen og gi beskjed til politiet om hvorvidt vedtaket kan iverksettes.

Dette innebærer at det skal være høyt prioritert i UNE å gi politiet svar på slike henvendelser.

2.  Anmodning om omgjøring av avslag i sak om familieinnvandring

Avslag på klager i regelbundne saker kan være begrunnet med at ett vilkår ikke er oppfylt, f eks at underholdskravet ikke er oppfylt i en familieinnvandringssak. I noen anmodninger om omgjøring av slike vedtak anføres det at det ikke er riktig at vilkåret ikke er oppfylt. For at en slik anmodning skal bli tatt til følge, må det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon, som det ikke må være nødvendig å etterprøve, på at vilkåret var oppfylt på vedtakstidspunktet, og anmodningen må være innkommet til UNE senest én måned etter vedtaksdato. I så fall kan anmodningen tas til følge forutsatt at det ikke er indikasjoner på at andre vilkår ikke lenger er oppfylt. Når vilkåret dokumenteres oppfylt fra et tidspunkt etter vedtaksdato eller omgjøringsanmodningen er innkommet etter den nevnte fristen, eller det ikke er anført sterke menneskelige hensyn som taler for innvilgelse, besvares anmodningen med at vedtaket opprettholdes.

3.  Når en anmodning om omgjøring anses som en ny sak

3.1 Asylsaker

Helt unntaksvis kan det tenkes at det som følge av nye opplysninger i en omgjøringsanmodning må anses å ha oppstått en ny asylsak. Det vises i denne forbindelse til IR-10-11-17 pkt. 4, Nye anførsler i omgjøringsanmodninger.

3.2 Saker om familieinnvandring eller oppholdstillatelse

Når et vilkår dokumenteres oppfylt fra et tidspunkt etter vedtaksdato eller omgjøringsanmodningen er innkommet etter fristen nevnt i pkt. 2, dreier det seg i realiteten om en ny første gangs søknad, men anmodningen skal ikke oversendes til UDI for behandling i første instans. Vedkommende må selv eventuelt fremme ny søknad for UDI.

4.  Anmodning om omgjøring eller om utsatt iverksetting?

Det er politiets oppgave å ta stilling til en anmodning om utsatt iverksetting av et endelig vedtak. UNE skal i utgangspunktet bare ta stilling til dette i forbindelse med en innkommet anmodning om omgjøring av slikt vedtak, jf. pkt. 1.3. Hva angår spørsmålet om utsatt iverksetting i forbindelse med en stevning til retten, vises det til IR-10-17-01, og i forbindelse med en ombudsmannssak til IR-10-16-01 pkt. 2.

5.  Anmodning om omgjøring fra utlending som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse og befinner seg i utlandet

Det følger av bestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd første punktum at det er et vilkår for å anerkjennes som flyktning i Norge at søkeren er i riket eller på norsk grense. Bare slik søker har rett til å få sin søknad realitetsbehandlet. Det stiller seg på samme måte når det gjelder anmodninger om omgjøring av endelig avslag på søknad om beskyttelse. Unntak fra dette gjøres når utlendingen i omgjøringsanmodningen dokumenterer/i tilstrekkelig grad sannsynliggjør sine anførsler om beskyttelsesbehov i den asylsaken han/hun har fått endelig avslag i. Anfører vedkommende i omgjøringsanmodning nytt grunnlag for behov for beskyttelse, dreier det seg om en ny søknad om beskyttelse. Det er også tale om en ny søknad dersom vedkommende i omgjøringsanmodning anfører et nytt, ikke asylrelatert grunnlag for opphold, herunder et grunnlag som omfattes av utlendingsloven § 38. Slike omgjøringsanmodninger skal ikke oversendes til UDI for behandling i første instans, men besvares med at ny søknad eventuelt må fremmes på den måten som er fastsatt for søknader fra utlandet.

Terje Sjeggestad
direktør