1. Behandling av anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak
1.1
UNE har plikt til å besvare, men ikke nødvendigvis realitetsbehandle, anmodninger om omgjøring av egne vedtak. Denne plikten følger av god forvaltningsskikk, rettssikkerhetshensyn og internasjonale forpliktelser om beskyttelse. Videre inneholder regelverket noen bestemmelser med forarbeider som forutsetter at omgjøringsanmodninger skal realitetsbehandles, jf. uf §§ 8-5, 8-7 og 8-8. I tillegg vil UNE ha plikt til å rette opp eventuelle saksbehandlingsfeil av betydning for et tidligere vedtak.
Når det gjelder avgjørelsesform for anmodninger om omgjøring, vises det til pkt. 6 i IR-10-11-06 om valg av avgjørelsesform i UNE og pkt. 1.3 i IR-10-11-05 om delegering av vedtakskompetanse til sekretariatet. Når det gjelder adgangen til å møte personlig når det er besluttet å behandle en omgjøringsanmodning i nemndmøte eller stornemnd, vises det til pkt. 4 i IR-10-12-02.
Anmodninger om omgjøring av vedtak er en stor belastning på saksbehandlingsapparatet og forsinker behandlingen av klagesakene. Nedenfor gis det retningslinjer om behandling av omgjøringsanmodninger i den hensikt å gjøre arbeidsbelastningen minst mulig samtidig som utlendingenes rettssikkerhet ivaretas.
Det som er sagt nedenfor om (utsatt) iverksetting, gjelder ikke for statsborgersaker. Det øvrige gjelder så langt det passer for slike saker.
1.2
Følgende vilkår må normalt være oppfylt for at en anmodning om omgjøring skal bli realitetsbehandlet:
1) Dersom en anmodning om omgjøring fremsettes av andre enn en advokat/advokatfullmektig, skal det vedlegges skriftlig fullmakt fra utlendingen i overensstemmelse med de krav som gjelder for saker etter forvaltningsloven. Iht. utlendingsforskriften § 17-1 kan andre i særlige tilfeller opptre som fullmektig uten fullmakt. På samme måte som i klagesaker vil UNE forholde seg kun til én fullmektig.
2) Helseanførsler skal som hovedregel være dokumentert ved oppdatert helseerklæring i samsvar med retningslinjer i kapittel 7 i rundskriv IS-9/2006 fra Sosial- og helsedirektoratet, jf. pkt. 2.1 i IR-10-14-01 om behandling av asylsaker med anførsler om helsemessige forhold.
3) Omgjøringsanmodningen må være skrevet på norsk eller engelsk.
4) I den utstrekning det sendes inn tilleggsdokumenter som helseerklæringer, attester o.a. på andre språk enn norsk eller engelsk, skal det redegjøres uttrykkelig for innholdet og hvilken betydning opplysningene anføres å ha for saken.
5) Utlending som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse har plikt til å melde om skifte av bopel til politiet, jf. lovens § 19 jf. forskriftens § 4-23. Det kreves derfor at klageren gir opplysninger om sin bostedsadresse i Norge dersom slik melding ikke er gitt og klageren er registrert som forsvunnet fra mottak eller har unndratt seg effektuering og er utmeldt av DUF. Omgjøringsanmodninger der anførslene er knyttet til barns forhold, kan etter en konkret vurdering likevel realitetsbehandles selv om klageren har ukjent oppholdssted. Plikten til å gi melding til politiet om skifte av bopel gjelder frem til klageren har forlatt riket. Omgjøringsanmodninger i saker om beskyttelse fra personer med opphold i utlandet behandles i tråd med pkt. 5.
Dersom foranstående vilkår ikke er oppfylt, skal anmodningen om omgjøring som hovedregel avvises på dette grunnlaget. Dersom et ikke-oppfylt vilkår kun angår en del av og ikke hele omgjøringsanmodningen, besvares omgjøringsanmodningen for den del der vilkårene for realitetsbehandling er oppfylt. Et eksempel er at helseanførsler ikke er dokumentert og derfor avvises fra realitetsbehandling, mens vilkårene for å realitetsbehandle andre anførsler likevel er oppfylt. Uansett om vilkårene i pkt. 1-5 er oppfylt kan UNE ut fra de opplysninger som foreligger likevel ha en plikt til å endre det tidligere vedtaket. I så fall realitetsbehandles omgjøringsanmodningen. Det kan for eksempel være tilfelle dersom en klager som fortsatt er i Norge anses vernet mot retur som følge av endringer i den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet. Et annet eksempel er at UNE oppdager en saksbehandlingsfeil av betydning for det tidligere vedtaket. Når en omgjøringsanmodning avvises, opprettholder UNE tidligere vedtak uten å ta stilling til om klagerens anførsler kan danne grunnlag for omgjøring. Det skal fremgå av beslutningen hva som er grunnlaget for å avvise omgjøringsanmodningen. Det vil da være mulig å fremsette en ny omgjøringsanmodning som fyller kravene for å bli realitetsbehandlet.
Dersom klageren har nye anførsler knyttet til beskyttelse, og disse ikke uten videre fremstår som åpenbart grunnløse, skal omgjøringsanmodningen i første omgang ikke avvises selv om vilkårene for å få en omgjøringsanmodning behandlet ikke er oppfylt. Isteden skal klageren eller dennes fullmektig tilskrives med informasjon om hvilket vilkår som ikke er oppfylt, og gis en frist på to uker til å bringe forholdet i orden. Dersom vilkåret for realitetsbehandling fortsatt ikke er oppfylt, avvises anmodningen. Det skal i så fall fremgå av beslutningen at UNE ikke har tatt stilling til anførslene, og hva som er grunnlaget for å avvise omgjøringsanmodningen, jf. foregående avsnitt. I beslutningen skal det videre stå at Politiets Utlendingsenhet (PU) ved eventuell iverksetting av vedtaket skal forelegge spørsmålet om utsatt iverksetting for UNE, jf. ul § 90 siste ledd.
1.3
I saker hvor det etter at klagesaken er avgjort i UNE blir fremmet anmodning om omgjøring, registrerer Serviceseksjonen anmodningen som innkommet korrespondanse i DUF. I den forbindelse har Serviceseksjonen også ansvar for å legge inn eventuelle endringer med hensyn til advokat (fullmektig). Saken sendes deretter til den aktuelle seksjonssjef, eller den seksjonssjefen utpeker, som registrerer saksbehandler i DUF.
1.4
Det skal raskt tas stilling til om en omgjøringsanmodning inneholder nye opplysninger av en slik art at det er nødvendig å gi utsatt iverksetting av vedtaket for å kunne ta stilling til opplysningene. Saksbehandler går gjennom anmodningen om omgjøring og gir en kort skriftlig begrunnet vurdering av om det bør gis utsatt iverksetting eller ikke.
Saksbehandler vurderer om det er hensiktsmessig å kontakte PU for å høre om de har opplysninger som kan være av betydning for enten avgjørelsen av saken, eksempelvis nye opplysninger knyttet til (klarlegging av) klagerens identitet, eller for spørsmålet om UNE bør gi omgjøringsanmodningen prioritet.
Utsatt iverksetting gis dersom det foreligger enten nye opplysninger som kan tilsi omgjøring eller vesentlige tvilsspørsmål av betydning for utfallet. Dersom det er nødvendig å innhente ytterligere opplysninger for å ta stilling til omgjøringsanmodningen, skal det som hovedregel gis utsatt iverksetting. For øvrig kan saken avgjøres på grunnlag av opplysningene i omgjøringsanmodningen.
Saksbehandler må vurdere hvem som skal beslutte om utsatt iverksetting skal gis eller ikke, jf. at:
a) Sekretariatet kan beslutte at det ikke skal gis utsatt iverksetting i saker der sekretariatet har myndighet til å avgjøre anmodningen om omgjøring etter IR 10-11-05 om delegering av vedtakskompetanse, pkt 1.3.
b) Varsler om rettssak etter tvisteloven anses som anmodninger om omgjøring, jf. IR 10-17-03 del I, og nemndleder beslutter om det skal gis utsatt iverksetting eller ikke.
c) Nemndleder beslutter om det skal gis utsatt iverksetting eller ikke i saker der sekretariatet ikke har myndighet etter pkt a.
Når sekretariatet ikke kan treffe beslutning i spørsmålet om utsatt iverksetting er det den nemndlederen som fattet vedtaket i saken som skal treffe denne beslutningen. Dersom denne nemndlederen ikke lenger kan være saksansvarlig eller det tidligere vedtaket ble truffet av sekretariatet, tildeles saken ny nemndleder i DUF.
Når spørsmålet om utsatt iverksetting forelegges nemndleder, skriver saksbehandler en kort vurdering/anbefaling i notatmalen "UNE intern" i eDok og sender saken i DUF til nemndleder, med merknaden "OV vurdering" i oversendelsesboksen. Nemndleder skriver inn sin vurdering av om det skal gis utsatt iverksetting eller ikke og at saksbehandler, hvis det gis utsatt iverksetting, skal skrive beslutningen og registrere denne. Nemndleder skriver så sine initialer og dato, lukker dokumentet og returnerer det til saksbehandler med merknaden "OV retur" i oversendelsesboksen. Hvis det gis utsatt iverksetting skriver saksbehandler deretter beslutningen i trinnet ”registrer utsatt iverksetting” med seksjonssjefens signatur i tillegg til egen. Det skal fremgå av dokumentet hvilken nemndleder som traff beslutningen og når den ble truffet. Beslutningen registreres og sendes ut på vanlig måte.
Dersom utsatt iverksetting ikke gis skal det ikke foretas noen registrering om iverksettelsesspørsmålet i DUF.
1.5
Enten det er gitt utsatt iverksetting eller ikke, skal en anmodning om omgjøring realitetsbehandles med mindre den avvises i henhold til pkt. 1.2, 3.1 eller 5. Avvisninger prioriteres for besvarelse.
I saker der sekretariatet har myndighet til å treffe beslutning om ikke å gi utsatt iverksetting, er det saksbehandler som skriver utkast til svar (avvisning eller realitetsbehandling) på omgjøringsanmodningen. Utkastet kan skrives uten forutgående beslutning om at det ikke skal gis utsatt iverksetting, og oversendes seksjonssjefen. Avgjørelsen treffes i seksjonen.
Dersom det anlegges søksmål mot UNE i sak hvor det er innkommet en ubesvart omgjøringsanmodning, skal anmodningen så vidt mulig realitetsbehandles og besvares før rettssaken.
1.6
I henhold til pkt. 1.3 skal Serviceseksjonen ha lagt inn eventuelle endringer med hensyn til advokat (fullmektig) før saken ble lagt/sendt til seksjonen.
Fem dager etter anmodningens dato for ankomst til UNE vil det bli sendt ut en automatisk melding i DUF til den advokaten som står oppført i DUF, der det opplyses om saksbehandlingstid for besvarelse av anmodningen.
For at automatisk melding skal bli sendt ut, må klageren enten ha advokat med norsk adresse eller selv ha adresse i riket. Har klageren begge deler, sendes meldingen til advokaten (jf. forvaltningsloven § 12 tredje ledd). Har ikke klageren advokat, men adresse i riket, sendes meldingen til klageren.
Saksbehandler må sjekke om klageren er registrert som forsvunnet fra mottak eller har unndratt seg iverksetting og derfor er utmeldt i DUF.
Dersom klageren i forbindelse med omgjøringsanmodningen opplyser om skifte av bopel, skal saksbehandler registrere ny adresse i DUF.
1.7
UNE har bedt politiet om fortsatt å forholde seg på følgende måte i forbindelse med uttransporteringer:
Politiet skal sjekke om det er registrert noen ubesvart omgjøringsanmodning i saken eller om UNE har avvist en omgjøringsanmodning uten å ta stilling til nye anførsler om beskyttelse. I så fall skal politiet kontakte UNE pr. telefon før uttransportering kan skje. I denne forbindelse skal den aktuelle personen i UNE gi beskjed til politiet om hvorvidt vedtaket kan iverksettes.
Dette innebærer at det skal være høyt prioritert i UNE å gi politiet svar på slike henvendelser.
2. Anmodning om omgjøring av avslag i regelbundne saker
Saker etter så vel utlendingsloven som statsborgerloven kan være regelbundne, dvs. at tillatelse skal gis når bestemte vilkår er oppfylt. For eksempel vil visse familierelasjoner gi en rett til tillatelse når nødvendig dokumentasjon foreligger, derunder på at krav til underhold er oppfylt.
I saker hvor UNE ikke har tatt en klage til følge under henvisning til at vilkår for tillatelsen ikke var dokumentert oppfylt, forekommer omgjøringsanmodninger som anfører at vilkåret likevel var/er oppfylt. For at en slik anmodning skal bli tatt til følge må det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon på at vilkåret var oppfylt på vedtakstidspunktet.
En anmodning om omgjøring av et gyldig regelbundet vedtak må være innkommet til UNE senest én måned etter at vedtakskopi er registrert sendt klageren (fullmektigen). Omgjøringsanmodninger innkommet etter enmånedsfristen besvares i utgangspunktet med at vedtaket opprettholdes og at klageren kan fremme ny søknad for førsteinstans. Er det grunn til å anta at fristoversittelsen ikke skyldes klageren, for eksempel ved forsinkelser i postgangen, kan UNE likevel ta omgjøringsanmodningen til realitetsbehandling. Hvorvidt en slik omgjøringsanmodning skal realitetsbehandles vil bero bl.a. på om øvrige vilkår er dokumentert oppfylt eller om tiden som har gått fra det tidligere vedtaket tilsier at alle vilkår bør prøves på nytt gjennom ny søknad.
Fristen på en måned gjelder kun gyldige vedtak. Hvis foreliggende informasjon tilsier at det tidligere vedtaket kan være ugyldig skal UNE ta stilling til vedtakets gyldighet og besvare en anmodning om omgjøring uten hensyn til når anmodningen ble mottatt.
Anses kriteriene med hensyn til påberopt vilkår og frist for fremsettelse oppfylt kan anmodningen tas til følge, forutsatt at også øvrige vilkår var oppfylt på vedtakstidspunktet og det ikke er indikasjon på at de ikke lenger er oppfylt.
Når vilkåret dokumenteres oppfylt fra et tidspunkt etter vedtaksdato, en anmodning om omgjøring av et gyldig vedtak er innkommet etter den nevnte fristen, eller det ikke er grunnlag til å omgjøre som følge av skjønnsmessige regler, jf. særlig ul §§ 38 og 49 om sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning, besvares anmodningen med at vedtaket opprettholdes.
3. Når en anmodning om omgjøring anses som en ny sak
3.1 Asylsaker
Helt unntaksvis kan det tenkes at det som følge av nye opplysninger i en omgjøringsanmodning må anses å ha oppstått en ny asylsak og at omgjøringsanmodningen av den grunn skal avvises (og henvises til ny sak for førsteinstans). Det vises i denne forbindelse til IR-10-11-17 pkt. 4, Nye anførsler i omgjøringsanmodninger.
3.2 Saker om familieinnvandring, oppholdstillatelse, statsborgerskap eller utlendingspass
Når et vilkår dokumenteres oppfylt fra et tidspunkt etter vedtaksdato eller omgjøringsanmodningen er innkommet etter fristen nevnt i pkt. 2, dreier det seg i realiteten om en ny første gangs søknad, men anmodningen skal ikke oversendes til UDI for behandling i første instans. Vedkommende må selv eventuelt fremme ny søknad for UDI. Dette gjelder også der begrensninger i tillatelsen etter § 38 femte ledd og forskriftens § 8-12 anmodes omgjort.
4. Anmodning om omgjøring, utsatt iverksetting eller forlenget utreisefrist?
UNE må vurdere om et innkommet brev mv. er å anse som en omgjøringsanmodning eller ikke. UNE skal i utgangspunktet bare ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting i forbindelse med innkommet anmodning om omgjøring av slikt vedtak, jf. pkt. 1.4. Anmodning om utsatt iverksetting uten samtidig anmodning om omgjøring må i realiteten anses som en anmodning om forlenget utreisefrist. I et slikt tilfelle skal det henvises til henholdsvis PU i asylsaker og lokalt politidistrikt i andre saker som rette vedkommende, ved at anmodningen videreformidles til PU eller aktuelt politidistrikt under henvisning til at den er å anse som en anmodning om forlenget utreisefrist. Klageren orienteres samtidig om dette ved kopi av meldingen fra UNE.
Det skal bare settes ny utreisefrist dersom UNE har gitt utsatt iverksetting i forbindelse med en anmodning om omgjøring, jf. IR-10-11-19 pkt. 7.
Hva angår spørsmålet om utsatt iverksetting i forbindelse med en stevning til retten, vises det til IR-10-17-01, og i forbindelse med en ombudsmannssak til IR-10-16-01 pkt. 2.
5. Anmodning om omgjøring fra utlending som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse og befinner seg i utlandet
Det følger av bestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd første punktum at et vilkår for å anerkjennes som flyktning i Norge er at søkeren er i riket eller på norsk grense. Bare en slik søker har rett til å få sin søknad realitetsbehandlet. Det stiller seg på samme måte når det gjelder anmodninger om omgjøring av endelig vedtak på søknad om beskyttelse. Unntak gjøres når utlendingen i omgjøringsanmodningen anfører at vedtaket ikke er gyldig eller det for øvrig foreligger forhold som kan tilsi at det tidligere vedtaket lider av en ugyldighetsgrunn. I slike tilfeller skal det tas stilling til om UNEs tidligere vedtak er ugyldig.
Anfører en utlending som ikke lenger er i Norge et nytt grunnlag for beskyttelse, dreier det seg om en ny søknad om beskyttelse. Det er også tale om en ny søknad dersom vedkommende i omgjøringsanmodning anfører et nytt, ikke asylrelatert grunnlag for opphold, herunder et grunnlag som omfattes av utlendingsloven § 38. Slike omgjøringsanmodninger skal ikke oversendes til UDI for behandling i første instans, men besvares med at ny søknad eventuelt må fremmes på den måten som er fastsatt for søknader fra utlandet.
Terje Sjeggestad (sign)
direktør