1. Saker der det delegeres vedtakskompetanse til sekretariatet
Med henvisning til utlendingsloven § 78 tredje ledd delegeres vedtakskompetanse til sekretariatet (de juridiske avdelingene) i følgende sakstyper etter utlendingsloven og statsborgerloven (så langt retningslinjene passer), jf. statsborgerloven § 27 tredje ledd:
1.1 Klagesaker
I utgangspunktet alle klagesaker som:
• klart ikke reiser vesentlige tvilsspørsmål av betydning for utfallet og
• det er klart at direktoratets vedtak bør opprettholdes eller endres og
• utfallet er i samsvar med en klar og etablert UNE-praksis eller presedensvirkningen av et stornemndvedtak.
Selv om en sak faller inn under utgangspunktet om delegasjon, omfatter delegasjonen ikke:
• Saker som iht. IR-10-11-06 pkt. 2 skal eller bør avgjøres av nemndmøte.
• Saker som skal avgjøres av nemndmøter som ledd i en koordinert prøving av praksis.
• Saker hvor det ikke er klart hvordan vedtakets begrunnelse bør utformes.
• Saker som omfatter barn og hvor utlendingsforskriften § 8-5 om at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt er et sentralt tema.
• Saker der hensynet til barnets beste er et sentralt tema.
• Saker hvor det er aktuelt å gi en tillatelse uten at identiteten er dokumentert.
• Saker hvor UNE, basert på de samme opplysningene som forelå da UDI traff vedtak, har en annerledes lovtolkning eller vurdering av faktum enn UDI.
• Saker hvor eksklusjon fra flyktningstatus er et aktuelt tema.
• Visumsaker som omhandler besøk til foreldre eller barn når vilkårene i utlendingsloven § 10 første ledd er oppfylt.
• Statsborgersaker der det er aktuelt å dispensere etter statsborgerlovens § 19.
Med mindre utfallet av klagen følger direkte av regelverket (regelstyrt vedtak) og det er klart hvordan regelverket skal tolkes og faktum vurderes, omfatter delegasjonen heller ikke:
• Saker der UNE har bedt om supplerende opplysninger til klagen eller foretatt undersøkelser vedrørende sakens faktum, for eksempel ved verifisering eller ny helseinformasjon.
• Saker der det under klagebehandlingen har tilkommet ny informasjon som kan være av betydning for utfallet eller nye anførsler som ikke er klart grunnløse, og hvor saken ikke returneres UDI.
Hvis direktoratet ikke har gitt utsatt iverksetting i sak om beskyttelse og sekretariatet ikke anser det klart at direktoratets vedtak bør opprettholdes, forelegges klagen for en nemndleder som tar stilling til om direktoratets beslutning om ikke å gi klagen oppsettende virkning skal opprettholdes.
1.2 Saker som gjelder anmodning om omgjøring
a) Saker som tidligere er avgjort av sekretariatet i medhold av pkt. 1.1 foran og det ikke har oppstått endrede omstendigheter som innebærer at sekretariatet ikke ville ha hatt vedtakskompetanse.
b) Saker som ble avgjort av nemndmøte eller nemndleder, og som
• ikke inneholder nye opplysninger av betydning for utfallet og
• det klart ikke foreligger andre omstendigheter som innebærer tvilsspørsmål mht. om vedtaket bør omgjøres. Eksempler på slike omstendigheter er at omgjøringsanmodningen foranlediger tvilsspørsmål knyttet til likebehandling, rettsanvendelsen eller faktavurderingen i forhold til vurderingene som ble foretatt da det tidligere vedtaket ble truffet.
I oppholdssaker omfatter delegasjonen omgjøringsanmodninger som faller utenfor 1 månedsfristen i IR 10-11-04 pkt. 2.
Delegasjonen omfatter ikke saker der utlendingsforskriften § 8-5 om at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt er et sentralt tema.
I alle andre saker som gjelder anmodning om omgjøring har nemndleder vedtakskompetanse.
I saker der sekretariatet har vedtakskompetanse avgjør sekretariatet anmodning om utsatt iverksetting.
Sekretariatet besvarer omgjøringsanmodningen der sekretariatet har vedtakskompetanse eller der nemndleder har besluttet ikke å utsette iverksettingen av vedtaket. I sistnevnte tilfelle skal det framgå av svaret at en navngitt nemndleder har truffet beslutningen om ikke å gi utsatt iverksetting. Vedkommende nemndleder kan imidlertid også beslutte å besvare omgjøringsanmodningen selv, eventuelt etter anmodning av sekretariatet.
2. Tvil om sekretariatets vedtakskompetanse
Sekretariatet må alltid vurdere konkret om en sak som det generelt er delegert vedtakskompetanse i, likevel bør forelegges nemndleder for avgjørelse.
Den enkelte seksjon eller avdeling kan, etter nærmere beslutning av respektive avdelingsdirektører, utarbeide seksjons/avdelingsvise retningslinjer over hvilke sakstyper som i utgangspunktet antas å falle innenfor/utenfor delegasjonen. Slike avdelings/seksjonsvise supplement til nærværende retningslinjer klareres med direktøren.
I forskriftens § 16-7 er det bestemt at når avgjørelsesformen for en sak ikke fremgår av loven, forskriften eller generelle retningslinjer, treffes beslutningen av en nemndleder.
Er sekretariatet i tvil om vilkårene for delegasjon er til stede i en konkret sak, forelegges dette spørsmålet for en nemndleder, som beslutter avgjørelsesformen. Slik foreleggelse bør fortrinnsvis skje ved at sakens dokumenter gis nl-er med et kort skriftlig spørsmål om den omfattes av delegasjonen, eventuelt ledsaget av en muntlig redegjørelse etter avtale mellom nemndleder og saksbehandler.
Hvis sekretariatet har forberedt en sak for avgjørelse av nemndleder kan nemndleder etter konkret vurdering avgjøre saken selv om nemndleder mener at den er omfattet av delegasjonen. I slike tilfeller skal nemndleder gi en tilbakemelding til sekretariatet om at saken anses omfattet av delegasjonen.
3. Vedtak i sekretariatet
En sak som avgjøres i sekretariatet, behandles og avgjøres av en saksbehandler og vedkommende seksjonssjef eller den seksjonssjefen bemyndiger og signeres av begge.
Terje Sjeggestad
direktør