1. Innledning
UNE er klageorgan for UDIs vedtak om registrering i SIS i medhold av SIS-loven § 7 nr. 2. Ettersom UNE er klageorgan for den avgjørelsen som ligger til grunn for registreringen, anses UNE også som klageorgan for registreringsbeslutningen.
Dersom UDI i utvisningssak har truffet vedtak om registrering i SIS i tillegg til vedtaket om utvisning, skal altså begge spørsmålene behandles av UNE. På den andre siden: Dersom det ikke står noe i UDIs vedtak om registrering i SIS, skal heller ikke UNE si noe om dette, idet vi utelukkende er klageorgan for slike vedtak. Det hender for øvrig også at bare registrering i SIS er påklaget.
2. SIS-loven § 7 nr. 2
§ 7 har overskriften ”Vilkår for å registrere opplysninger om personer” og gir adgang til registrering bl.a. i de tilfellene som er nevnt i nr. 2. De øvrige hjemlene for registrering i § 7 faller utenfor UNEs saksfelt. Nr. 2 lyder:
”Det er adgang til å registrere
1. ……………
2. opplysninger om personer som ikke skal gis tillatelse til innreise fordi det i forbindelse med utvisning etter utlendingsloven § 66 bokstav a, b, c, e eller f, §§ 67 eller 68 er truffet vedtak om innreiseforbud, og vedtaket fortsatt er gjeldende.”
Når det gjelder praktiseringen av bestemmelsen, uttalte departementet bl.a. følgende i et brev til UDI av 23.03.01:
”Utlendingsdirektoratet har etterlyst retningslinjer for utlendingsmyndighetenes behandling av disse innmeldingene i SIS. Departementet har etter nærmere vurdering funnet at det ikke skal gis noen retningslinjer i denne omgang. Det innebærer at Utlendingsdirektoratet må forvalte utlendingsmyndighetenes ansvar om innmelding etter SIS-loven § 7 første ledd nr. 2. Det vil således være opp til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda i hvor stor grad man skal benytte adgangen til å innmelde utviste utlendinger i henhold til SIS-lovens bestemmelser om dette. Utlendingsnemnda vil på vanlig måte være klageorgan i forhold til Utlendingsdirektoratets vedtak.”
Det fremgår av utlendingsloven § 17 første ledd bokstav c) at utlending som er registrert i SIS med sikte på å nekte innreise, kan bortvises.
3. Praktiseringen av § 7 nr. 2
3.1
§ 7 gir adgang til registrering i SIS i de tilfellene som omfattes av nr. 2. Når det antas å være adgang til registrering, må det tas stilling til om adgangen skal benyttes i det konkrete tilfellet. Det er iht. praksis den klare hovedregel at adgangen benyttes.
3.2
Når en utlending klager over et vedtak om utvisning som også omfatter registrering i SIS, må det først tas stilling til avgjørelsesformen for spørsmålet om utvisning. Det er først når det er truffet vedtak om utvisning at det blir aktuelt å behandle klagen over UDIs vedtak om registrering. Når avgjørelsesformen for utvisningsspørsmålet er nemndmøte og møtet har besluttet utvisning, fortsetter det samme nemndmøtet å behandle også spørsmålet om registrering. Når utvisningsspørsmålet er avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet eller sekretariatet, eller det bare er registreringen i SIS som er påklaget, vil grunnlaget for vedtaket om utvisning som regel innebære at det ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål å ta stilling til spørsmålet om registrering i SIS. Også dette spørsmålet avgjøres i så fall av nemndleder/sekretariatet. Jf. også at det skal svært mye til for at et vedtak om utvisning ikke følges av registrering i SIS.
Vedtak om utvisning og registrering i SIS bør fremstå som todelt. Begge beslutningene om avgjørelsesform bør begrunnes, og det må fremgå at avgjørelsene er truffet i medhold av to forskjellige lover.
Saker som gjelder både utvisning og registrering i SIS, registreres både i UDI og UNE som én sak, nemlig en utvisningssak. Det treffes imidlertid to vedtak med to forskjellige vedtakskoder.
Terje Sjeggestad
direktør