Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Tilbakekall av statsborgerskap – hvilke regler gjelder?

Tilbakekall av statsborgerskap – hvilke regler gjelder?

Tilbakekall av statsborgerskap er svært inngripende vedtak. Saksbehandlere og beslutningstagere i Utlendingsnemnda (UNE) tar disse sakene på stort alvor.

Av Georg M. Rønnevig, seksjonssjef i Utlendingsnemda (UNE)

Det er ikke UNEs oppgave å mene noe om hva slags regler man bør ha. Vår oppgave er å følge de lover og regler som Stortinget har bestemt. Men vi har et ansvar for å fortelle om hvordan regelverket virker i praksis.

I media er det flere som forteller om uro blant nordmenn med utenlandsk bakgrunn. De er redde for å miste statsborgerskapet. Men de som har fått statsborgerskap på riktige premisser, har ingen grunn til bekymring.

Reglene om tilbakekall av statsborgerskap fremgår av statsborgerloven. Statsborgerskap kan tilbakekalles hvis det er en vesentlig feil ved vedtaket.

I praksis betyr dette at man kan miste statsborgerskapet hvis man med viten og vilje har gitt uriktige opplysninger og tilegnet seg et statsborgerskap man aldri skulle hatt. De vanligste tilfellene er uriktige opplysninger om identitet og omgåelsesekteskap.

Uriktige opplysninger

Det har skapt reaksjoner at barn og barnebarn av dem som søkte om statsborgerskap på falske premisser også kan få tilbakekalt sine statsborgerskap. Det er forutsatt i dagens regelverk at barn kan bli berørt av foreldrenes handlinger. Voksnes uriktige opplysninger kan altså ramme barn, men rammer forskjellig etter hvilket oppholdsgrunnlag barnet har.

For å ta to eksempler:

1) Barn som har søkt om statsborgerskap uavhengig av om foreldrene har fått statsborgerskap, bebreides ikke for å ha gitt uriktige opplysninger. I en konkret sak som UNE behandlet tidligere i år, konkluderte UNE derfor med at det ikke var adgang til tilbakekall, og personen fikk beholde sitt norske statsborgerskap. Tolkningen skjedde på bakgrunn av en dom fra Høyesterett fra september.

2) Barn som derimot har fått statsborgerskap som bi-person, det vil si fordi mor eller far har fått norsk statsborgerskap, kan få tilbakekalt sitt statsborgerskap hvis mor eller far har fått statsborgerskap på grunnlag av uriktige opplysninger. Dette fremgår av forarbeidene til dagens lov.

De ulike tilfellene kan noen ganger by på kompliserte juridiske utfordringer. I et brev til departementet har UNE påpekt hvordan ulike typer tilfeller kan få forskjellig utslag som følge av regelverket. Det er Storting og regjering som kan endre reglene om tilbakekall av statsborgerskap. Brevet kan du lese her.

Avregistrering

Barn kan også miste statsborgerskapet på andre måter. Slik ordningen er i dag, vil barn som automatisk har fått norsk statsborgerskap ved fødsel fordi mor eller far var norsk borger, også miste sitt statsborgerskap hvis foreldrene mister sitt.

Siden disse barna fikk statsborgerskap ved fødsel, ble det ikke truffet noe vedtak om det. Disse barna har altså aldri hatt noen egen sak til behandling, hverken i UDI eller UNE. Slik praksis er i dag, blir barn i slike tilfeller avregistrert som norske borgere i folkeregisteret hvis foreldrene får et endelig vedtak om tilbakekall.

I brevet til departementet gjør UNE oppmerksom på dagens praksis, og at dette kan tilsi en gjennomgang av dagens regelverk med tanke på om barnas rettssikkerhet er godt nok ivaretatt.

Ikke alle blir utvist

Ordet «utvisning» betyr juridisk sett noe annet enn å bli sendt ut av Norge. Utvisning betyr at personen får et innreiseforbud til Norge, varig eller begrenset i tid.

Av dem som får tilbakekalt statsborgerskapet sitt, blir noen utvist og andre ikke. Dersom personen har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter, er det også grunnlag for utvisning. Barn som mister statsborgerskapet, blir derimot ikke utvist. Barn bebreides ikke for å ha gitt uriktige opplysninger.

I utvisningssaker skal myndighetene gjøre en forholdsmessighetsvurdering av hvilke forhold som taler for, og hvilke hensyn som taler mot en utvisning. En som ikke utvises, kan eventuelt få en ny midlertidig tillatelse basert på sin riktige identitet. Men et vedtak om utvisning vil derimot stenge for dette.

Hvis man velger å overføre behandlingen av tilbakekall av statsborgerskap til domstolene, vil det føre til en mer komplisert og tidkrevende prosess for vurderingen av utvisning og eventuell ny oppholdstillatelse.

Vedtak om utvisning og oppholdstillatelse tenkes fortsatt gjort av forvaltningen. Slik det er i dag, vurderes disse spørsmålene i sammenheng med tilbakekall av statsborgerskap, noe som ikke lenger kan gjøres hvis vurderingene ikke skal gjøres av samme instans.

UNE ivaretar rettssikkerheten

UNE behandler klager på UDI sine vedtak. Vi bestemmer altså ikke selv hvilke saker vi skal behandle, vi behandler de sakene vi får tilsendt. Vi er lojale til regelverket som Stortinget har bestemt. Regjeringen kan ikke instruere UNE i saker etter statsborgerloven, heller ikke om lovtolkning og skjønnsutøvelse. Som klageorgan er UNE også helt uavhengig av førsteinstansen UDI.

En ekstra rettssikkerhetsgaranti er dessuten vår lave terskel for å vurdere nye opplysninger og ny dokumentasjon, også etter at vi selv har fattet vedtak. Det er mye enklere å be om en ny behandling av saken i UNE, enn å få gjenopptatt en sak for domstolene.

Seksjonen som utreder saker om tilbakekall av statsborgerskap, utgjør et høyt kompetent fagmiljø med særlig kunnskap om statsborgerretten, regler om tilbakekall, og praksis fra likeartede saker. Saksbehandlerne gjør i dag en solid jobb med å opplyse sakene for nemndlederne, og nemndlederne opparbeider også egen kunnskap om sakstypen.

Kvaliteten på advokaters arbeid varierer, og hvis disse sakene i stedet skal behandles av domstolene i en topartsprosess, vil ikke lenger UNEs saksbehandlere og nemndledere kunne gi sine faglige og kompetente bidrag. Det er derfor langt fra sikkert at det å flytte disse sakene til domstolene vil gi en mer rettssikker behandling.

Innlegg  av seksjonssjef Georg Magne Rønnevig,  publisert i Utrop 27.03.2017