Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Kronikker og innlegg Styrking av rettssikkerheten

Styrking av rettssikkerheten

I Klassekampen 21. mars argumenterer Rune Berglund Steen med flere for at tilbakekall av statsborgerskap er saker som etter sin art bør avgjøres i vårt domstolsystem.

I dag er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som gjør vedtak om slikt tilbakekall, og det er Utlendingsnemnda ( Une) som etter klage avgjør om vedtaket er korrekt. Domstolen tar deretter stilling til lovligheten av vedtaket dersom den som mister sitt statsborgerskap velger å saksøke staten.

Jeg skal ikke, som direktør for Une, ta stilling til spørsmål som tilhører våre lovgivere. Det jeg ønsker, er å belyse de mulighetene som ligger i dagens ordning dersom det er styrking av rettssikkerheten som er målet. Hvis det er resultatet i sakene som er det vesentlige, er det innholdet i regelverket som må endres, og ikke behandlingsmåten. Det hører med i bildet at domstolene har kommet til samme resultat som Une i 15 av 19 rettskraftige avgjørelser siden 2011.

Vi har et prinsipp i norsk forvaltning, som forenklet sagt innebærer at den som skal bli pålagt en plikt eller fratatt en rett, skal bli hørt i den prosessen som fører til at staten krever noe eller fratar noe. Det er mange måter å høre klageren på. Det kan skje skriftlig eller den det gjelder kan møte personlig slik det gjøres i domstolen i sivile saker og i straffesaker. Den muligheten har vi også i Une, vi setter nemnd, med en av Unes beslutningstakere, en jurist med dommerkompetanse, som avgjør saken sammen med to legfolk slik de fleste kjenner systemet i domstolene. Vedtakene gjøres da etter at klageren har argumentert for sin sak, med advokat og tolk til stede.

Mange saker avgjøres av nemndlederen, som er jurist med dommerkompetanse, uten legfolk til stede og uten at klageren møter personlig. Dette er saker uten vesentlige tvilsspørsmål. For helhetens skyld gjør jeg oppmerksom på at Une er helt uavhengig i saker som behandles etter statsborgerloven. Verken politikere eller departement kan instruere beslutningstakeren i Une om resultat i disse sakene. Den instruksjonsmyndigheten overfor Une som midlertidig ble innført i 2015, og hvor spørsmålet om å gjøre denne instruksjonsadgangen permanent nå er ute til høring, gjelder ikke tolkningen og forståelsen av statsborgerloven, men kun utlendingsloven.

Dersom politikerne vil, er det fullt mulig med en lovendring som innebærer at alle saker som dreier seg om tilbakekall av statsborgerskap skal behandles i nemnd i Une uansett om det er vesentlige tvilsspørsmål. Da møter klageren for en av Unes nemndledere og to lekfolk. Videre står det våre lovgivere fritt å bestemme at det skal gis fri advokathjelp for behandlingen i Une og også for eventuell domstolsbehandling etter endelig forvaltningsvedtak i Une. Mange vil se slike tiltak som en styrking av rettssikkerheten.

Man skal aldri overse betydningen av opplevd rettssikkerhet. Den tilliten som klageren har til systemet, og den tilliten publikum har til systemet, styrker opplevd rettssikkerhet. Opplevd rettssikkerhet er ikke et juridisk begrep. Jeg mener allikevel at vi bør kunne snakke om opplevd rettssikkerhet på områder hvor følelser allerede er sterke når resultatene vurderes av dem det gjelder, og av dem som står rundt. Noen ganger må vi lage nye ord og begreper for å kunne forstå hverandre.

Domstolene har kommet til samme resultat som Une i 15 av 19 avgjørelser siden 2011.

 Debattinnlegg skrevet av direktør Ingunn-Sofie Aursnes, publisert i Klassekampen 22.03.2017