UNE behandlet 425 visumsaker. Én sak ble avgjort i nemndmøte uten personlig fremmøte, 310 saker ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet, og 114 saker ble avgjort av sekretariatet. Den største gruppen gjaldt borgere av Irak. Videre fulgte klager fra borgere av Etiopia, Sri Lanka, Pakistan, Kosovo og Ghana og statsløse palestinere. Felles for de fleste sakene var at formålet med reisen til Norge var besøk til familie.
Det er mange hensyn som tas ved vurderingen av om visum skal gis eller ikke. I tillegg til visumreglene som er gitt i utlendingsloven og utlendingsforskriften med forarbeider, er Norge som Schengenland forpliktet til å harmonisere sin visumpraksis med de øvrige Schengen-landene. I de fleste saker har spørsmålet vært om innvandringspolitiske hensyn taler mot innvilgelse av visum. Med utgangspunkt i lov og forskrift med forarbeider er det etablert en praksis for hvordan den innvandringspolitiske vurderingen skal foretas. Grovt sett avgjøres søknader om visum gjennom en avveining av returforutsetningene (generelle og individuelle) mot de velferdshensyn som gjør seg gjeldende. Vurderingen av returforutsetningene baseres dels på generelle erfaringer og dels på omstendigheter knyttet til den aktuelle klageren. Utgangspunktet er at adgangen til å få visum ikke er en lovfestet rettighet. Det er tale om en konkret helhetsvurdering. Velferdshensynene er subsidiære i
den forstand at om returforutsetningene anses for å være tilstrekkelig gode, er det ikke en forutsetning for å gi visum at det også foreligger velferdshensyn.
Praksis viser at UNE vekter de generelle returforutsetningene noe ulikt ut
fra klagerens nasjonalitet eller regionale tilknytning. Ved vurderingen av de individuelle returforutsetningene fremgår det
av UNEs vedtak at alder, sivilstatus og tilknytning til hjemlandet gjennom familie
og arbeid er momenter som tillegges stor vekt i vurderingen. Andre momenter som
tillegge stor vekt er blant annet tidligere reisevirksomhet, emigrasjonshistorie i
familien og om klageren tidligere har vist oppholdshensikt.
Videre anses foreldre/barn-relasjonen å veie tyngre enn andre familierelasjoner
ved vurderingen av om klagen bør tas til følge på tross av svake returforutsetninger. Besøk til kjærester anses som et relevant
velferdshensyn, men vekten av dette avhenger blant annet av hvor etablert forholdet er. Ved rene turistbesøk, samt besøk til fjernere familie og forbindelser tillegges innvandringspolitiske hensyn oftere avgjørende betydning. Som utgangspunkt gis det visum til forretningsreiser, med mindre det er gitt uriktige opplysninger eller det er grunn til å tvile på besøkets formål.
I omlag 3 prosent av sakene ble klagen tatt til følge. Dette er en nedgang fra en
omgjøringsprosent på cirka 9 i 2008. Avgjørelsene viser at UNE i flere av disse sakene har ansett returforutsetningene for å være tilfredsstillende, blant annet fordi det er lagt avgjørende vekt på tidligere reiser til Schengen, med påfølgende retur til hjemlandet. I noen saker har velferdshensynene blitt ansett som så sterke at de har oppveid for ellers svake returforutsetninger.