I perioden 1998-2000 ankom et stort antall irakiske asylsøkere til Norge. Disse var primært fra det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak. I 2000/2001 ble de gitt midlertidige tillatelser for ett år som ikke dannet grunnlag for familiegjenforening eller bosettingstillatelse (MUF-tillatelse). De aller fleste søkte om fornyelse av tillatelsen, men ordningen med å gi slike MUF-tillatelser var da avviklet. I nesten hele 2003 var utreiseplikten suspendert pga invasjonen av Irak. Fra januar 2004 oppholdt
store deler av gruppen seg ulovlig i Norge.
Sommeren 2005 ble det i forskrift gitt en bestemmelse som åpnet for at det kunne gis vanlig arbeidstillatelse til «MUF’ere». Forutsetninger for dette var at utlendingen
var i heltidsjobb per 1.4.2005 eller eventuelt 1.5.2005, og at det ikke var begått kriminelle forhold.
Høsten 2005/vinteren 2006 innvilget UDI vanlige arbeidstillatelser til omlag 200 irakere fra det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak. Tillatelsene ble gitt selv om
klagerne ikke hadde slikt arbeid som forutsatt i den midlertidige MUF-forskriften. En
granskning konkluderte med at UDI hadde bygget på en uriktig forståelse av regelverket og at praksisen til dels var i strid med utlendingsloven og MUF-forskriften. I 2007 ble det gitt en ny forskriftsbestemmelse der det fremgikk at søknaden om fornyelse fra disse 200 personene skulle undergis en ny
vurdering etter den vanlige bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket.
De klagesakene UNE behandlet i 2009 etter MUF-forskriften kan inndeles i tre
kategorier:
• Saker hvor det forelå straffbare forhold/
utvisningsgrunner som var til hinder
for at tillatelse kunne gis etter MUFforskriften.
• Saker hvor det var søkt om tillatelse eller
fornyet tillatelse etter MUF-forskriften
på bakgrunn av arbeidsforhold i Norge.
• Saker fra de omlag 200 irakerne som ble
gitt tillatelser av UDI i 2005/2006 og som
nå skulle vurderes på ny.
Felles for alle sakene var at de primært eller sekundært skulle vurderes etter den vanlige bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket, dvs. den daværende lovens § 8 annet ledd.
I alt avgjorde UNE omlag 120 MUFsaker i 2009. I tillegg behandlet UNE ca
20 saker hvor det var søkt om familiegjenforening med personer som hadde søkt om tillatelse etter MUF-forskriften. Stort sett alle saker ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet. UNE videreførte tidligere praksis.
Den største andelen av klagesakene som ble behandlet var fra den gruppen
som hadde søkt om fornyet tillatelse etter MUF-forskriften på bakgrunn av arbeidsforhold i Norge. To av klagene ble tatt til følge under henvisning til blant annet helsetilstand og hensynet til klagerens barn.
De øvrige klagene ble ikke tatt til følge,
fordi klagerne enten ikke var i arbeid som
forutsatt i forskriften eller fordi deres identitet
ikke var kjent.
I sakene tilhørende den første kategorien
MUF-saker ble ingen av klagene tatt til følge.
Heller ikke i den siste kategorien saker ble noen av klagene tatt til følge. Botiden,
betydningen av innrettelse gjennom arbeid og forventningen om fortsatt opphold etter UDIs innvilgelser i 2005/2006 ble spesielt vurdert. Verken hver for seg eller samlet medførte disse forholdene at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som tilsa at tillatelse burde gis.
Oslo tingrett avsa dom i to MUF-saker i 2009. Staten v/UNE ble frifunnet i begge sakene da vedtakene ble kjent gyldige. Den ene dommen ble stadfestet av Borgarting lagmannsrett, og anke til Høyesterett ble avvist.
Ved en pressemelding av 18.3.2009 varslet departementet (AID) at de ville gi irakere som tidligere hadde hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge en ny mulighet til å søke om en tillatelse med sikte på varig oppholdstillatelse i Norge under visse vilkår.
Ved AIDs instruks av 29.4.2009 ble UNE, i påvente av endringer i regelverket,
instruert om å berostille flere klagesaker og omgjøringsanmodninger som skulle
behandles etter MUF-forskriften. UNE berostilte omlag 45 saker.
Den 27.7.2009 trådte det i kraft en ny bestemmelse i MUF-forskriften, § 2 c, som
innebar at grupper av irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i riket kunne søke om ordinær arbeids- og oppholdstillatelse på visse vilkår. UNE har i 2009 ikke behandlet saker etter MUF-forskriften § 2 c.
Ved AIDs instruks av 28.8.2009 ble instruksen om berostillelse opphevet. UNE avgjorde de berostilte sakene i henhold til tidligere regler, da UNE ikke fant det
korrekt å vurdere hvordan sakene ville stå seg etter den nye § 2 c. Dette skyldtes at
UNE ville være klageinstans ved eventuelle avslag i UDI på søknader etter denne
bestemmelsen. UNE henla 13 saker primært fordi klageren hadde fått en tillatelse
etter den nye bestemmelsen.
Ny MUF-forskrift trådte i kraft 1.1.2010. Den har samme innhold som
den tidligere forskriften, men er oppdatert i form av hjemmelshenvisninger i ny
utlendingslov- og forskrift.