UNE behandlet 195 saker om bosettingstillatelse. To saker ble avgjort i nemndmøte, og 144 saker ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. De øvrige sakene ble avgjort av sekretariatet. UNE videreførte tidligere praksis. Et fåtall av klagene over UDIs vedtak ble tatt til følge, primært fordi vilkårene for å innvilge bosettingstillatelse i medhold av utlendingsforskriften §§ 43 og 44 ble oppfylt etter UDIs vedtak og oversendelsen av klagesaken til UNE.
I sakene hvor UNE opprettholdt UDIs vedtak var dette begrunnet med at klageren i
løpet av treårsperioden hadde hatt perioder uten gyldig tillatelse på mer enn tre måneder, hadde oppholdt seg i utlandet i mer enn syv måneder i løpet av treårsperioden, var ilagt tilleggstid fordi det foreligger forhold
som kan danne grunnlag for utvisning, ikke hadde hatt tillatelse som kan
danne grunnlag for bosettingstillatelse i tre år eller ikke hadde oppfylt vilkårene for
den gitte tillatelsen verken på søknadstidspunktet eller på tidspunktet for oppfyllelse av botidskravet dersom det lå senere i tid. Videre opprettholdt UNE noen avslag fra UDI i tilfeller hvor utlendingen ikke hadde gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven eller i løpet av treårsperioden hadde endret grunnlag for tillatelsen (sistnevnte tilfelle vil bli vurdert
annerledes etter ny utlendingslov). UNE ga ikke bosettingstillatelse etter
den skjønnsmessige unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften § 45.
Et begrenset antall saker om bortfall av bosettingstillatelse ble behandlet. UNE
opprettholdt UDIs vedtak hvor innehaveren av bosettingstillatelsen hadde hatt
bopel eller faktisk opphold utenfor riket sammenhengende i mer enn to år, herunder hvis utlendingen i løpet av en fireårsperiode
hadde hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn
to år. Årsaken til at utlendingen har hatt bopel eller oppholdt seg utenlands har etter regelverket ingen betydning.
Etter instruks fra AID ble saker om bortfall av bosettingstillatelse stilt i bero i
mars 2008, i påvente av forskriftsendring for de tilfellene der utlendingen i løpet av
en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet
på mer enn to år. Berostillelsen ble opphevet 6.7.2009, samtidig som endringen i forskriftens § 49 annet ledd trådte i kraft.
Endringen innebar at opphold i utlandet på til sammen under to måneder per kalenderår ikke ble regnet som opphold i utlandet, samt at en ny toårsfrist begynte å løpe hvis utlendingen oppholdt seg 15 måneder i Norge mellom to utenlandsopphold. UNE berostilte fem saker, hvorav en klage ble
tatt til følge fordi UNE fant at vilkårene for bortfall etter forskriftens § 49 annet ledd
ikke var oppfylt, verken slik bestemmelsen lød før eller etter forskriftsendringen. Fire saker ble returnert til UDI for ny behandling. For øvrig omgjorde UNE to vedtak
om bortfall hvor det ikke var sannsynliggjort at klageren i løpet av en fireårsperiode
hadde hatt utenlandsopphold som til sammen hadde en varighet på mer enn to
år. Borgarting lagmannsrett frifant Staten v/UNE i en sak hvor UNEs vedtak om
bortfall av bosettingstillatelse var påstått ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil, og anke til Høyesterett ble avvist.
UNE fattet også et mindre antall vedtak gjeldende adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år i sammenheng uten at bosettingstillatelsen faller bort. Ingen av klagene ble tatt til følge