UNE behandlet 406 visumsaker. 15 saker ble avgjort i nemndmøte uten personlig frammøte, 254 saker ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet, og 137 saker ble avgjort av sekretariatet. Den største gruppen gjaldt borgere av Sri Lanka. Videre fulgte klager fra borgere av Kosovo og Serbia, Syria, Ghana, Etiopia, Vietnam og Pakistan. Felles for de fleste sakene var at formålet med reisen til Norge var besøk til familie.
Det er mange hensyn som tas ved vurderingen av om visum skal gis eller ikke. I tillegg til visumreglene som er gitt i utlendingsloven og utlendingsforskriften med forarbeider, er Norge som Schengen-land forpliktet til å harmonisere sin visumpraksis med de øvrige Schengen-landene. I de fleste sakene har det vært spørsmål om hvorvidt innvandringspolitiske hensyn taler mot utstedelse av visum. Med utgangspunkt i lov og forskrift med forarbeider er det etablert en praksis for hvordan den innvandringspolitiske vurderingen skal foretas. Grovt sett avgjøres søknader om visum gjennom en avveining av returforutsetninger (generelle og individuelle) mot velferdshensyn i saken. Vurderingen av returforutsetningene baseres dels på generelle erfaringer, dels på omstendigheter knyttet til den aktuelle klageren. Utgangspunktet er at adgangen til å få visum ikke er en lovfestet rettighet. Det er tale om en konkret helhetsvurdering. Velferdshensyn er subsidiære i den forstand at om returforutsetningene anses for å være tilstrekkelig gode, er det ikke en forutsetning for å gi visum at det også foreligger velferdsgrunner.
Praksis viser at UNE vekter de generelle returforutsetningene noe ulikt ut fra klagerens nasjonalitet eller regionale tilknytning. Ved vurderingen av de individuelle returforutsetningene fremgår det av UNEs vedtak at alder, sivilstatus og tilknytning til hjemlandet gjennom familie og arbeid er momenter som tillegges stor vekt i vurderingen. Andre momenter som tillegges stor vekt er blant annet tidligere reisevirksomhet, om det foreligger emigrasjonshistorie i familien og om klageren tidligere har vist oppholdshensikt.
Videre anses foreldre/barn-relasjonen å veie tyngre enn andre familierelasjoner ved vurderingen av om klagen bør tas til følge på tross av svake returforutsetninger. Besøk til kjærester anses som et relevant velferdshensyn, men dette avhenger blant annet av hvor etablert forholdet er, herunder hvor lenge partene har vært kjærester og hvor mange ganger de har truffet hverandre forut for søknaden om visum. Ved rene turistbesøk samt besøk til fjernere familie og forbindelser tillegges innvandringspolitiske hensyn oftere avgjørende betydning. Som utgangspunkt gis det visum til forretningsreiser, med mindre det er gitt uriktige opplysninger eller er grunn til å tvile på besøkets formål.
I om lag ni prosent av sakene ble klagen tatt til følge. Avgjørelsene viser at UNE i mange av disse sakene har ansett returforutsetningene for å være tilfredsstillende, blant annet fordi det er lagt avgjørende vekt på tidligere reiser til Schengen med påfølgende retur til hjemlandet. I en del saker har velferdsgrunnene blitt ansett som så sterke at de har oppveid for ellers svake returforutsetninger. I saker hvor flere familiemedlemmer ønsker å reise til sammen til Norge, har UNE i en del tilfeller gitt suksessive visa slik at familien kan reise én og én, og i noen saker ble det gitt visum til bare ett av familiemedlemmene.