Ektefeller
Omlag en tredjedel av familieinnvandringssakene gjaldt ektefeller og medfølgende barn som ønsket gjenforening med herboende ektefelle og forelder i Norge. Omlag 5 prosent av disse ble avgjort i nemndmøte, og for øvrig dobbelt så mange av nemndleder som av sekretariatet. Omlag en sjettedel av alle klagesaker som gjaldt gjenforening på bakgrunn av ekteskap, ble tatt til følge.
For at en person skal kunne gis tillatelse på grunnlag av ekteskap må tre hovedvilkår være oppfylt. Ekteskapet må være gyldig inngått, partene må bo sammen og ekteskapet må være reelt. I tillegg vil det i mange saker være et underholdskrav, jf. nedenfor. I mange av sakene måtte UNE ta stilling til om det var tilstrekkelig dokumentert eller sannsynliggjort at det forelå et gyldig inngått ekteskap. I utgangspunktet kreves det at man fremlegger vigselsattest som dokumentasjon på familierelasjonen. I en del land, som for eksempel Somalia og Afghanistan, er det imidlertid ikke mulig å fremskaffe dokumenter som gir tilstrekkelig notoritet. Dette medfører et bevismessig problem for klager og herboende referanse idet de mangler troverdig dokumentasjon på at de er ektefeller. I disse sakene må UNE se hen til sakens øvrige opplysninger, herunder gitte forklaringer, for å kunne fastslå om vilkårene for tillatelse er oppfylt. I tillegg til at familierelasjonen må kunne dokumenteres, kreves det også at ekteskapet er gyldig inngått i inngåelseslandet. I de tilfeller der herboende var norsk borger eller bosatt i Norge ved inngåelsen av ekteskapet, må ekteskapet ikke være inngått i strid med norsk lovgiving eller såkalt «ordre public» (allmenn rettsoppfatning). I henhold til ekteskapsloven § 18 a vil ekteskap inngått av stedfortreder eller der en av partene er under 18 år ikke være gyldig i henhold til norsk rett. Telefonekteskap anerkjennes heller ikke som gyldige ekteskap under henvisning til den allmenne norske rettsoppfatning.
Når det gjelder vilkåret om at ektefellene skal bo sammen, har utgangspunktet vært at partene reelt må ha felles bopel. UNE foretar en individuell vurdering av om vilkåret vil være oppfylt i perioden som klagen (søknaden) gjelder for. Dagens regelverk gir ikke grunnlag for unntak fra kravet om at partene skal bo sammen, for eksempel under henvisning til praktiske eller økonomiske forhold.
I mange saker hvor vilkåret om å bo sammen ikke var oppfylt, var personene separert eller skilt. I flere av sakene var det mistanke om proforma. De fleste av disse sakene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet.
Over halvparten av ektefellesakene UNE behandlet gjaldt spørsmålet om ekteskapet var reelt, eller om det forelå proformaekteskap. Proformaekteskap er betegnelsen på ekteskap som er inngått i den hensikt å skaffe den ene parten arbeidstillatelse i Norge. I de fleste sakene ble UDIs vedtak opprettholdt. Nesten alle sakene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet.
Det sentrale spørsmålet i disse sakene er om det er sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er inngått for at partene skal utøve et reelt familieliv, eller om formålet var og er å oppnå oppholds- og arbeidstillatelse. I praksis må det foretas en helhetlig og individuell vurdering av om samlivet er reelt på bakgrunn av opplysningene i saken, herunder gitte forklaringer og omstendighetene for øvrig. I flere av sakene hvor UNE har opprettholdt UDIs vedtak, har UNE senere blitt stevnet inn for retten.
UNE har et særlig fokus på saker som berører spørsmålet om tvangsekteskap, og flere saker ble avgjort etter bestemmelsen om dette i utlendingsloven. Det er også avgjort flere saker etter bestemmelsen hvor spørsmålet er om det er sannsynlig at klageren og/eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Omlag halvparten av sakene der spørsmålet var om det forelå fare for fremtidig vold, ble avgjort i nemndmøte. I de fleste sakene ble klagen tatt til følge etter en konkret helhetsvurdering.
Forloveder
UNE behandlet omlag 40 saker hvor partene ønsket tillatelse for å inngå ekteskap i Norge. De mest sentrale spørsmålene i disse sakene var om det forelå en reell intensjon om å inngå ekteskap og om ekteskapsinngåelsen i så fall innebar utøvelse av et reelt samliv. Omlag halvparten av sakene ble avgjort av sekretariatet. Bare helt unntaksvis ble klagen tatt til følge.
Samboere
UNE behandlet også flere saker hvor vurderingstemaet var om klageren kunne innvilges oppholdstillatelse pga anført samboerskap. Typiske problemstillinger i disse sakene var blant annet om det var fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på varigheten av samboerforholdet og om samboertiden i Norge var opparbeidet under lovlig opphold. De fleste sakene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet. I omlag 40 prosent av sakene ble klagen tatt til følge.
Barn
En relativt stor andel av klagene dreide seg om barn som ønsket å gjenforenes med en eller begge foreldre i Norge.
Det er først og fremst mindreårige barn som har krav på familiegjenforening så fremt de øvrige vilkårene for tillatelse er oppfylt, men også barn mellom 18 og 22 år kan på særskilte vilkår få tillatelse. Barnets beste må for øvrig ikke tale mot at det får opphold i Norge.
Vurderingstemaet i disse sakene har i all hovedsak vært knyttet til barnets alder, hvem som har foreldreansvaret, om samtykke har vært gitt av den andre forelderen og om den/de det søkes gjenforening med, har et oppholdsgrunnlag som danner grunnlag for familiegjenforening. For barn over 18 år har problemstillingen oftest vært knyttet til spørsmålet om barnet kan anses å være forsørget, om barnet vil bli igjen alene uten foreldre eller søsken, eller om barnet av medisinske grunner er helt avhengig av personlig omsorg fra herboende forelder.
Foreldre – gjenforening med voksne barn
En del saker dreide seg om eldre foreldre som søkte om familiegjenforening med voksne barn. De grunnleggende vilkårene for å kunne få tillatelse på dette grunnlaget, er at klageren er enslig og over 60 år. Foreldrepar kan kun gis tillatelse i særlige tilfeller.
Vurderingstemaene i sakene har særskilt vært knyttet til spørsmålet om klagerens alder og om klageren har ektefelle, foreldre, barn eller barnebarn i hjemlandet. Det anføres ofte at det ikke kan tillegges avgjørende vekt at klageren har nære slektninger i hjemlandet fordi partene ikke har kontakt eller familien ikke ønsker/ikke har anledning til å ta seg av klageren. Slike anførsler fører i henhold til fast praksis ikke frem, siden dette er et objektivt vilkår.
Foreldre – gjenforening med mindreårige barn
UNE behandlet også noen klager fra foreldre som ønsket tillatelse i Norge for å utøve samvær med mindreårige barn. Vurderingstemaet i disse sakene var særskilt knyttet til vilkåret om dokumentert samværsrett av tilstrekkelig omfang, og om klageren har hatt en tillatelse i Norge det siste året. Etter fast praksis må det foreligge vanlig samværsrett etter barneloven (dvs. en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske). Vilkårene er kumulative, og det er derfor ikke rom for å gjøre unntak.
I noen grad åpner praksis for at tillatelse likevel kan gis når det foreligger «sterke menneskelige hensyn». I denne vurderingen legges det blant annet vekt på om klageren og barnet tidligere har bodd sammen, omfang av tidligere samvær, barnets alder og om det er fremlagt samværsavtale av tilstrekkelig omfang.
Sterke menneskelige hensyn
I samsvar med regelverket, vurderer UNE alltid særskilt om det foreligger «sterke menneskelige hensyn» i saker hvor klageren ikke oppfyller vilkårene for en tillatelse, slik at tillatelse likevel kan gis. Det foretas en konkret helhetsvurdering av alle momentene i saken. Det har kun unntaksvis blitt gitt tillatelse på dette grunnlaget.
Underholdskravet
Et grunnleggende vilkår for familiegjenforening er at klageren må ha tilstrekkelige midler å leve for i Norge. Det stilles derfor krav til økonomisk underhold, ved at det må dokumenteres at kravet er oppfylt for den tid søknaden gjelder. En tillatelse gis normalt for ett år og kravet må følgelig være oppfylt for hele denne perioden. I mange av sakene var nettopp dette spørsmålet det avgjørende vurderingstemaet.
UNE tok flere av klagene til følge, etter at det kom inn ny dokumentasjon på underholdsevnen i forbindelse med klagebehandlingen.
For noen grupper stilles det etter regelverket ikke krav om sikret underhold. Det kan også gjøres unntak når det foreligger «særlig sterke menneskelige hensyn». I henhold til gjeldende praksis og i tråd med ordlyden i regelverket skal det svært tungtveiende grunner til før det gjøres unntak.