UNE behandlet 185 saker om bosettingstillatelse. En sak ble avgjort i nemndmøte. De øvrige ble avgjort av en nemndleder etter forberedelse av sekretariatet eller av sekretariatet. UNE videreførte tidligere praksis. Et fåtall av klagene over UDIs vedtak ble tatt til følge, stort sett fordi vilkårene for å innvilge bosettingstillatelse i medhold av utlendingsforskriften §§ 43 og 44 ble oppfylt etter UDIs vedtak og oversendelse av saken til UNE for klagebehandling.
Når UNE har opprettholdt UDIs vedtak, har det enten vært fordi klageren i løpet av treårsperioden har hatt perioder på mer enn tre måneder uten tillatelse, har oppholdt seg utenlands i mer enn syv måneder i løpet av treårsperioden, er ilagt tilleggstid fordi det foreligger forhold som nevnt i utlendingsloven § 29, eller fordi vilkårene for den gitte tillatelsen ikke var oppfylt verken på søknadstidspunktet eller på tidspunktet for oppfyllelse av botidskravet dersom det lå senere i tid. Dersom utlendingen i løpet av treårsperioden har endret grunnlag for tillatelsen, er vilkårene heller ikke ansett oppfylt.
UNE har ikke innvilget bosettingstillatelse etter den skjønnsmessige unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften § 45.
UNE behandlet et begrenset antall saker om bortfall av bosettingstillatelse. UNE har opprettholdt UDIs vedtak hvor innehaveren av bosettingstillatelsen har hatt bopel eller faktisk opphold utenfor riket sammenhengende i mer enn to år. Årsaken til at utlendingen har hatt bopel eller oppholdt seg utenlands har etter regelverket ingen betydning. I en sak omgjorde UNE eget vedtak da det ble fremlagt nye opplysninger som viste at klageren ikke hadde hatt sammenhengende opphold utenfor riket i mer enn to år. I en annen sak omgjorde UNE av eget tiltak sitt vedtak om bortfall av bosettingstillatelse fordi likheten i saksforholdet med en sak UNE omgjorde etter klage i 2007 tilsa at sakene burde få samme utfall. Grunnen var da at politiet i vedtaket om innvilgelse av bosettingstillatelse hadde gitt ufullstendige opplysninger om reglene om bortfall, samtidig som opplysningene fremstod som uttømmende. UNE kom til at UDIs vedtak var ugyldig med den følge at utlendingens bosettingstillatelse fortsatt bestod, jf. redegjørelse i UNEs Årbok 2007. Etter instruks fra AID ble saker om bortfall av bosettingstillatelse stilt i bero i mars 2008 i påvente av forskriftsendring for de tilfellene der utlendingen i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år.
UNE fattet et par vedtak om adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år i sammenheng uten at bosettingstillatelsen faller bort. En klage ble tatt til følge. UDI hadde gitt tillatelse til opphold utenfor Norge i en periode på litt over tre år uten at søkeren mistet sin bosettingstillatelse, men mente at perioden ikke kunne forlenges under henvisning til forarbeidene til utlendingsloven og forvaltningspraksis. UNE mente derimot at hvor lenge en søker kunne gis adgang til å oppholde seg utenfor riket uten at vedkommende mistet bosettingstillatelsen, måtte bero på en konkret helhetsvurdering hvor flere momenter spilte inn, og at vilkårene i forskriftens § 49 tredje ledd bokstav b var oppfylt.