I omtrent hver sjette utvisningssak ble klagen (eller omgjøringsanmodningen) tatt til følge helt eller delvis, hvilket er en forholdsvis stor økning sammenlignet med 2006.
I utvisningssaker med ilagt straff, i de fleste tilfellene fengsel, utgjorde volds-, sedelighets- og/eller vinningskriminalitet en betydelig del av sakene. Mye av kriminaliteten må karakteriseres som meget alvorlig. Den omfattet blant annet trusler, ulovlig frihetsberøvelse, forsøk på tvangsekteskap, legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, seksuell handling uten samtykke, utuktig handling overfor mindreårig, seksuell omgang med mindreårig, voldtekt og forsettlig drap. Flere av sakene omfattet for eksempel både trusler og vold/sedelighet. I en del av volds- eller sedelighetssakene var forbrytelsen begått i nære relasjoner, og i noen av disse overfor barn. Videre utgjorde ran og grove ran en relativt stor del av sakene med vinningsforbrytelser. I sakene med overtredelser av straffelovens narkotikabestemmelser var det en god del tilfeller der utlendingen var ilagt flere års fengselstraff for grov narkotikaforbrytelse eller for befatning med et betydelig kvantum narkotika. I noen saker var utlendingen straffet for både volds- og narkotikaforbrytelser, eventuelt i kombinasjon med vinningsforbrytelser og andre typer lovbrudd. Også saker der utlendingen var straffet for eksempelvis brannstiftelse (mordbrannparagrafen) eller menneskesmugling var representert. En sak gjaldt en utlending som var straffet for forsøk på å tjenestegjøre på fly i alkoholpåvirket tilstand, en annen en utlending som var straffet for trusler mot fagstatsråden på utlendingsfeltet.
En del av sakene UNE behandlet gjaldt utvisning på grunnlag av kortere fengselsstraffer eller bot ilagt ved forelegg, og hvor straffen var ilagt på bakgrunn av enten ett forhold eller forskjellige lovovertredelser som for eksempel vinningsforbrytelser, narkotikarelatert kriminalitet, vold, bruk av falskt dokument som ekte, overtredelser av vegtrafikkloven etc.
I over halvparten av sakene der UNE omgjorde UDIs eller eget vedtak, ble vedtaket endret i sin helhet. I resten av disse sakene ble innreiseforbudets varighet nedsatt. Flertallet av førstnevnte saker gjaldt grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven, mens grunnlaget for utvisning i sakene med nedsettelse av innreiseforbudets varighet var omtrent likt fordelt mellom ilagt straff og grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven.
Størsteparten av endringene ble begrunnet med at utvisningen som sådan, eller utvisning med innreiseforbud med den fastsatte varigheten, var et uforholdsmessig tiltak. Som regel var hensynet til utlendingens nærmeste familiemedlemmer avgjørende. Der utlendingen utøvet familieliv med barn i Norge og vedtaket ble endret helt eller delvis, var hensynet til barnet/barna gjennomgående av stor betydning.
I vel en tredjedel av de sakene der utvisningsvedtaket ble endret i sin helhet, var bakgrunnen at «lengeværende barn» hadde fått oppholdstillatelse etter at sakene hadde vært berostilt en periode. Disse sakene må anses som en viktig årsak til økningen i antall saker der utvisningsvedtaket ble endret. De fleste av sakene i denne porteføljen gjaldt grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven, og rundt halvparten ble avgjort i nemndmøte.
I en sak der UNE i klageomgangen hadde opprettholdt UDIs vedtak om utvisning på grunn av flere års fengsel for grov narkotikaforbrytelse i form av innførsel av heroin, tok UNE en omgjøringsanmodning til følge idet det ble lagt avgjørende vekt på hensynet til utlendingens barn. Utvisning ble nå ansett som et uforholdsmessig tiltak overfor barna. I vurderingen ble det blant annet lagt vekt på barnas tilknytning til riket og sett hen til den ustabile sikkerhetssituasjonen i hjemlandet.
Som i 2006 kom UNE i noen saker til at grunnleggende vilkår for utvisning ikke kunne anses oppfylt. I saker med ilagt straff skyldtes dette for eksempel at utlendingen hadde flyktningstatus, at fristen for å utvise utlending som fyller vilkårene for bosettingstillatelse var utløpt på UDIs vedtakstidspunkt, eller at forelegg på bot med subsidiær fengselsstraff ikke var rettskraftig siden vedtakelsen av forelegget var anket. Der utlendingen var utvist under henvisning til grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven, skyldtes manglende oppfyllelse av de grunnleggende vilkår for utvisning for eksempel at vedtaket bygget på uriktige faktiske omstendigheter av avgjørende betydning.
I så vel saker med ilagt straff som saker med grov overtredelse av utlendingsloven var det eksempler på at UNEs vedtak om utvisning var kjent ugyldig av retten, og at UNE deretter omgjorde sitt eget vedtak etter ikke å ha anket den aktuelle dommen.
I dom av 3. mai 2007 inntatt i Rt. 2007 s. 667 tok Høyesterett stilling til en sak som gjaldt gyldigheten av UNEs beslutning om ikke å omgjøre et tidligere vedtak om utvisning av Justisdepartementet (JD). Saksøkeren ble på 90-tallet dømt til fem års fengsel for grov narkotikaforbrytelse og fikk i 1998 endelig vedtak om utvisning av JD. Høyesterett bemerket at domstolskontrollen med forvaltningens vedtak også måtte gjelde i et tilfelle som dette, hvor UNEs avslag på saksøkerens anmodning om omgjøring bygde på en fornyet vurdering både av de opprinnelige og nye omstendighetene i saken. Når det gjaldt forholdsmessighetsvurderingen etter utlendingsloven § 30 tredje ledd, påpekte Høyesterett at det ved meget alvorlig kriminalitet – som her – må kreves uvanlig store belastninger før utvisningen kan sies å være et uforholdsmessig tiltak. Saksøkeren hadde særlig fremhevet forholdet til sin ektefelle og sin voksne, psykisk syke sønn i Norge. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett, i likhet med lagmannsretten, til at utvisningen ikke var et uforholdsmessig tiltak overfor de nærmeste familiemedlemmene. Det forelå ingen krenkelse av EMK artikkel 8.