Av de 1680 sakene var 1565 klagesaker og 115 omgjøringsanmodninger. I underkant av 1000 saker ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. I underkant av 700 saker ble avgjort i sekretariatet. Kun en sak ble avgjort i nemndmøte.
149 klager ble tatt til følge. Av disse ble 82 saker avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet og 66 i sekretariatet. En sak ble avgjort i nemndmøte.
I de fleste sakene hvor klagen over direktoratets vedtak ble tatt til følge, skyldtes det at vilkårene for statsborgerskap var blitt oppfylt etter at UDI hadde fattet vedtak i saken.
Den klart største porteføljen – 1096 saker – gjaldt personer fra Irak. I 35 av disse ble klagen over direktoratets vedtak tatt til følge. De øvrige klagene gjaldt i hovedsak personer som har oppgitt flere identiteter til norske eller andre lands myndigheter. Klagene ble ikke tatt til følge fordi klagernes identitet ikke kunne anses klarlagt i henhold til statsborgerloven, som stiller strengere krav til avklart identitet enn det som var blitt lagt til grunn etter utlendingsloven. Også i en stor del av sakene som gjaldt borgere av Somalia, ble UDIs vedtak opprettholdt fordi klagernes identitet ikke var klarlagt.
Andre porteføljer av en viss størrelse var saker hvor vedkommende på grunn av straffbare forhold må utholde en karenstid. Med karenstid menes en periode hvor statsborgerskap ikke kan innvilges.
Mange saker gjaldt personer som ikke hadde tilstrekkelig lang oppholdstid i Norge, typisk fordi de hadde søkt og fått saken behandlet ferdig før de hadde vært her i syv år. I andre saker var oppholdstiden ikke lang nok fordi klagerne hadde hatt tillatelser av under ett års varighet, som ikke regnes med i oppholdstiden. Videre var det flere saker hvor klagerne hadde hatt lengre utenlandsopphold eller lengre perioder uten tillatelse til opphold i Norge, som kommer til fradrag i oppholdstiden. En del klager ble ikke tatt til følge fordi klagernes samliv med norsk borger var avsluttet, slik at de ikke fylte vilkårene i dispensasjonsregelen om kortere oppholdstid for denne gruppen.
En sak har vært prøvd for tingretten, som ikke ga saksøkeren medhold. Den gjaldt en borger av Irak, hvis identitet ikke var ansett tilstrekkelig klarlagt av UDI og UNE. Dommen er rettskraftig.
I tre saker har UNE opprettholdt UDIs vedtak om å tilbakekalle statsborgerskapet. Klagerne hadde mot bedre vitende gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for at norsk statsborgerskap ble innvilget.
Alle søknader og meldinger om statsborgerskap som var innlevert før den nye statsborgerloven trådte i kraft 1. september 2006, er blitt vurdert både etter denne og 1950-loven på bakgrunn av at det regelverket som er gunstigst for søkeren skal legges til grunn i disse tilfellene, jf statsborgerloven § 36.