Krav til dokumentasjon
Det er et vilkår for familieinnvandring at familierelasjonen og ekteskapet dokumenteres.
Det er videre et vilkår at klageren har dokumentert eller i tilstrekkelig grad sannsynliggjort sin identitet. UNE har også i 2007 behandlet flere klager der dette har vært hovedspørsmålet. De fleste klagene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. Det sentrale er at søkerne plikter å dokumentere eller sannsynliggjøre sin identitet. Tvil om identitet forekommer oftest i saker der klageren er tidligere asylsøker, har kommet til Norge uten identifikasjonspapirer og under oppholdet har giftet seg og deretter fremmet søknad om familieinnvandring med ektefelle. UNE har i likhet med UDI krevd at klageren har fremlagt pass som dokumentasjon på identitet, idet andre identitetsdokumenter ofte har svak notoritet. I noen få saker har UNE på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn innvilget en midlertidig og begrenset tillatelse med det formål at klageren skal få anledning til å reise til hjemlandet for å fremskaffe dokumentasjon på sin identitet. I en rettssak var spørsmålet om en utlending som hadde fremlagt pass utstedt i hjemlandet mens han opphold seg i Norge, måtte anses i tilstrekkelig grad å ha dokumentert sin identitet. Oslo tingrett kom til at UNEs vedtak ikke var ugyldig og begrunnet dette med at når dokumenter i et land generelt har svak notoritet, må det kunne kreves at pass og andre dokumenter utstedes på en forsvarlig måte. Dommen er anket.
Ektefeller
Nesten halvparten av familieinnvandringssakene gjaldt personer som ønsket gjenforening med ektefelle i Norge. For at en person skal kunne innvilges tillatelse på dette grunnlaget må følgende tre hovedvilkår være oppfylt: Ekteskapet må være gyldig inngått, partene må bo sammen og ekteskapet må være reelt.
I mange av sakene er spørsmålet hvorvidt det er tilstrekkelig dokumentert eller sannsynliggjort at det foreligger et gyldig inngått ekteskap. I en del land, for eksempel Somalia, Afghanistan og Irak, er det ikke praktisk mulig å fremskaffe dokumenter som gir tilstrekkelig notoritet. Dette medfører et bevismessig problem for partene idet de mangler troverdig dokumentasjon på at de er ektefeller. I disse sakene må UNE se hen til sakens øvrige opplysninger, herunder partenes forklaringer, for å kunne fastslå om vilkårene for tillatelse er oppfylt.
Når det gjelder vilkåret om at ektefellene skal bo sammen, har UNE i sin praksis ikke oppstilt et spesifikt tidskrav, men lagt til grunn at det i vurderingen av om partene bor sammen, må foretas en individuell vurdering der partenes forhistorie, sammenholdt med viljen og muligheten til å utøve et fremtidig samliv, vektlegges. I flere av sakene var det mistanke om proforma. De fleste sakene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet.
Proformaekteskap er betegnelsen på ekteskap som er inngått i den hensikt å skaffe den ene parten oppholdstillatelse i Norge. UNE behandlet relativt mange slike saker i 2007, og i de fleste ble UDIs vedtak opprettholdt. Nesten alle sakene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. Det sentrale spørsmålet er om det er sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er inngått for at partene skal utøve et reelt familieliv, eller om formålet var og er å oppnå oppholds- og arbeidstillatelse. I praksis må det foretas en helhetlig og individuell vurdering av om samlivet er reelt på bakgrunn av undersøkelser i saken sammenholdt med partenes forklaringer og omstendighetene for øvrig. UNE har også mange rettssaker på dette området.
Nye bestemmelser i ekteskapsloven trådte i kraft 1. juni 2007. Hensikten bak endringene er å motvirke ekteskap som strider mot den allmenne norske rettsfølelse. Bestemmelsene innebærer at et ekteskap er ugyldig i Norge dersom en av partene var under 18 år ved ekteskapsinngåelsen, ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen, eller en av partene allerede var gift. Telefonekteskap anerkjennes heller ikke som gyldig ekteskap i Norge.
UNE har et særlig fokus på saker som berører spørsmålet om tvangsekteskap. Det er fremdeles få saker som er avgjort etter den nye bestemmelsen om dette i utlendingsloven. I noen saker har spørsmålet vært om psykisk utviklingshemmede kan antas å ha blitt tvunget inn i ekteskap med mentalt friske personer fra hjemlandet. Det er også behandlet få saker etter den nye bestemmelsen hvor spørsmålet er om det er sannsynlig at klageren og/eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. To klager ble avgjort i nemndmøte, der spørsmålet var om det forelå fare for fremtidig vold. Begge klagene ble tatt til følge med svært konkret begrunnelse.
Omlag en sjettedel av alle klager som gjaldt gjenforening på bakgrunn av ekteskap ble tatt til følge.
Barn
En relativt stor andel av klagene dreide seg om barn som ønsket familiegjenforening med en eller begge foreldre i Norge.
Det er først og fremst mindreårige barn som har krav på familieinnvandring så fremt de øvrige vilkårene for tillatelse er oppfylt, men også barn mellom 18 og 22 år kan på særskilte vilkår få tillatelse. Barnets beste må for øvrig ikke tale mot at det får opphold i Norge.
Vurderingstemaet i disse sakene har i all hovedsak vært knyttet til barnets alder, hvem som har foreldreansvaret, om samtykke har vært gitt av den andre forelderen og om den/de det søkes gjenforening med, har et oppholdsgrunnlag som danner grunnlag for familieinnvandring. For barn over 18 år har problemstillingen oftest vært knyttet til spørsmålet om barnet kan anses å være forsørget, om barnet vil bli igjen alene uten foreldre eller søsken, eller om barnet av medisinske grunner er helt avhengig av personlig omsorg fra herboende forelder.
Foreldre – gjenforening med voksne barn
En del saker dreide seg om foreldre som søkte om familiegjenforening med voksne barn.
De grunnleggende vilkårene for å kunne få tillatelse på dette grunnlaget, er at søkeren er enslig og over 60 år. Foreldrepar kan kun gis tillatelse i særlige tilfeller. Vurderingstemaene i sakene har særskilt vært knyttet til spørsmålet om klagerens alder og om klageren har ektefelle eller slektninger i opp- eller nedstigende linje (foreldre, barn eller barnebarn) i hjemlandet. Det anføres ofte at det ikke kan tillegges avgjørende vekt at klageren har nære slektninger i hjemlandet fordi partene ikke har kontakt eller familien ikke ønsker/ikke har anledning til å ta seg av klageren. Slike anførsler fører i henhold til fast praksis ikke frem, siden dette er et objektivt vilkår.
Foreldre – gjenforening med mindreårige barn
UNE behandlet også noen klager fra foreldre som ønsket tillatelse i Norge for å utøve samvær med mindreårige barn. Vurderingstemaet i disse sakene var særskilt knyttet til vilkåret om dokumentert samværsrett av tilstrekkelig omfang, og om klageren hadde en tillatelse i Norge det siste året.
Når det gjelder kravet til samværets omfang, har UNE i henhold til langvarig praksis lagt til grunn at det i utgangspunktet må foreligge vanlig samværsrett etter barneloven (dvs. en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske). Det samme utgangspunktet er nå også lagt til grunn i to rettskraftige dommer.
Underholdskravet
Et grunnleggende vilkår for familieinnvandring er at søkeren må ha tilstrekkelige midler å leve for under oppholdet i Norge. I mange av sakene var nettopp dette spørsmålet det avgjørende vurderingstemaet. UNE tok flere av klagene til følge, etter at det kom inn ny dokumentasjon på underholdsevnen i forbindelse med klagebehandlingen.
For noen grupper stilles det etter regelverket ikke krav om sikret underhold. Det kan også gjøres unntak når det foreligger «særlig sterke menneskelige hensyn». I henhold til gjeldende praksis og i tråd med ordlyden i regelverket skal det svært tungtveiende grunner til før det gjøres unntak.
Sterke menneskelige hensyn
Arbeids- og oppholdstillatelse kan også gis til familiemedlem og liknende som ikke omfattes av en av persongruppene som etter utlendingsforskriften henholdsvis har rett til, eller kan gis, tillatelse til familieinnvandring, når «sterke menneskelige hensyn» taler for det. UNE vurderer alltid særskilt om det foreligger sterke menneskelige hensyn i saker der vilkårene ikke er oppfylt. Det har kun unntaksvis blitt gitt tillatelse på dette grunnlaget.