Utvisning
UNE behandlet 436 utvisningssaker, hvorav ni saker ble avgjort i nemndmøte. Nærmere to tredjedeler av de behandlede sakene gjaldt brudd på utlendingsloven, det vil si ulovlig opphold/arbeid av forskjellig varighet og/eller uriktige opplysninger om forhold av vesentlig betydning. Omtrent hver tiende klage ble tatt til følge helt eller delvis, hvilket er en noe større andel enn tidligere.
Der grunnlaget for utvisning var ilagt straff, typisk i form av fengsel, utgjorde volds-, sedelighets- og/eller vinningskriminalitet også dette året en stor del av sakene. I en god del saker var utlendingen straffet for (meget) alvorlige volds- eller seksualforbrytelser, som legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, drap/drapsforsøk, seksuell handling uten samtykke eller voldtekt. Flere saker gjaldt seksualforbrytelser begått mot barn. Videre var andre typer vold samt trusler representert, inklusive flere tilfeller av vold, forulemping eller trusler mot offentlig tjenestemann (som regel polititjenestemann). Noen av sakene gjaldt vold og/eller trusler i nære relasjoner. Vinningskriminaliteten strakk seg fra naskeri og simpelt tyveri til grovt tyveri, grovt bedrageri, grovt heleri og grovt ran. Videre gjaldt en ikke ubetydelig del av sakene narkotikaforbrytelser, med alvorlighetsgrad fra simpel til grov narkotikaforbrytelse eller befatning med et meget betydelig kvantum narkotika. I en del saker var andre typer straffbare forhold representert, som for eksempel bruk av falskt offentlig dokument som ekte, falsk forklaring, innbrudd, promillekjøring og overtredelser av tolloven (smugling).
I flere saker var utlendingen straffet for ulike typer lovbrudd, som for eksempel voldsforbrytelser, vinningsforbrytelser, narkotikaforbrytelser og/eller forskjellige overtredelser av vegtrafikkloven.
Også i de sakene der straffen var ilagt i form av bot vedtatt ved forelegg, varierte lovbruddet mellom forskjellige typer overtredelser av straffeloven og overtredelser av straffebestemmelser i særlover (inklusive utlendingsloven).
I de sakene der UNE endret UDIs vedtak helt eller delvis, varierte utvisningsgrunnlaget fra forskjellige brudd på utlendingsloven til ilagt straff for alvorlig kriminalitet. Nesten halvparten av endringene innebar at klageren fikk delvis medhold, slik at UNE opprettholdt utvisningen, men reduserte innreiseforbudets varighet.
I de fleste sakene der UDIs vedtak ble endret i sin helhet slik at utlendingen ikke ble utvist, var vurderingen av vedtakets forholdsmessighet avgjørende. Med andre ord veide tilknytningen til riket og hensynet til klageren eller de nærmeste familiemedlemmene (ektefelle/samboer eller barn) i disse sakene tyngre enn forholdets alvor. Som regel var ikke hensynet til utlendingen selv avgjørende, særlig ikke der vedkommende hadde begått alvorlige forbrytelser etter å ha kommet til Norge (fått bosettingstillatelse) i voksen alder.
I de få tilfellene der vedtaket om utvisning ble endret i sin helhet selv om utlendingen hadde begått alvorlig kriminalitet, var begrunnelsen eksempelvis at fristen for utvisning i medhold av lovens § 30 annet ledd ikke var oppfylt, at det ble antatt ikke å være trygt å returnere vedkommende til hjemlandet, eller at hensynet til barn bosatt i Norge gjorde utvisning til et uforholdsmessig tiltak overfor dem. I ett tilfelle var hensynet til utlendingen selv tillagt avgjørende vekt på tross av alvorlig kriminalitet.
I noen saker kom UNE til at de grunnleggende vilkår for utvisning på grunn av grov/gjentatt overtredelse av utlendingsloven ikke kunne anses oppfylt. I en sak ble vedtaket omgjort under henvisning til at utvisning etter en helhetsvurdering ikke var rimelig i dette tilfellet. UNE la avgjørende vekt på at lovovertredelsen (ulovlig opphold/arbeid) hadde funnet sted i Sverige, og at Sverige hadde valgt å innvilge klageren oppholdstillatelse til tross for kunnskap om overtredelsen.
De fleste av omgjøringene i saker med grove/gjentatte brudd på utlendingsloven ble begrunnet med at utvisningen var et uforholdsmessig tiltak overfor de nærmeste familiemedlemmene og barnet/barna spesielt.
I en god del av de sakene der vedtaket ble delvis endret slik at innreiseforbudet ble satt ned, skjedde dette under henvisning til at det var best i samsvar med UNEs praksis i noenlunde sammenlignbare saker. De fleste av sakene gjaldt overtredelser av utlendingsloven. I flere av disse var det henvist til en praksisavklaring i UDI høsten 2005, der det i større grad tas hensyn til at utlendingen i forbindelse med retur med IOM (International Organization for Migration) frivillig har fremlagt sine reisedokumenter og forlatt riket (relativt) raskt etter endelig avslag på asylsøknaden.