UNE behandlet 118 saker hvor utlending på formelt grunnlag hadde fått avslag av UDI på sin søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse fordi vedkommende ikke hadde adgang til å fremme søknad fra riket. De fleste sakene gjaldt familiegjenforening med nær familie.
I all hovedsak var det helt klart at klagerne falt utenfor de kategoriene lovgiver har gitt anledning til å fremme søknad fra riket. Spørsmålet ble da om det forelå sterke rimelighetsgrunner som tilsa at man likevel skulle gis slik adgang.
Det foretas en konkret og individuell vurdering av om det foreligger sterke rimelighetsgrunner som taler for at søknad skal tillates fremmet fra riket. Forhold som gjør seg gjeldende hos et større antall søkere er ikke tilstrekkelig. Videre legges det ikke vekt på om man nesten oppfyller unntaksvilkårene. Forarbeider til regelverket og forvaltningens praksis viser at det skal forholdsvis ekstraordinære forhold til før en konkluderer med at det foreligger «sterke rimelighetsgrunner», og UDIs vedtak ble derfor i all hovedsak opprettholdt.